Fysiotrening er ikke kjedelig når man gjør det rett

Som følge av mange år med kneproblemer har jeg brukt mangfoldige timer på stabiliserende styrketrening. Det er verken spennende eller gøy. Det er et nødvendig onde for å forbli skade – og smertefri.

Så hver eneste dag trener jeg de samme øvelsene over og over igjen. Okei det er en liten overdrivelse, øvelsene, motstand og antall repetisjoner varierer. Men det er uansett noe som må utføres hver dag, og hvis jeg hopper over en dag eller to lurer jeg ingen andre enn meg selv. 

Heldigvis har jeg lært meg et par knep for å sprite opp treningen av knærne; variasjon, variasjon, variasjon.  Styrketreningen trenger ikke bli utført på treningssenter, man kan med litt fantasi trene hvor som helst. Sprit opp øvelsene og gjør litt forskjellig fra uke til uke. I treningsprogrammet fra fysioterapeuten jeg går til er det flere øvelser, noen av dem er obligatorisk og blant resten velger jeg tre-fire øvelser per økt. 

Favoritt treningen utføres naturligvis ute i strålende vær. At man ser litt merkelig ut når man holder på med diverse merkelige øvelser får bare være. Det er tross alt det (og operasjonene) som gjør at knærne fungerer igjen og jeg kan løpe, gå, hoppe og fungere som normalt igjen!

Min forblåste lille øy i Nordland

Andøya, en forblåst liten øy lengst nord i Nordland. Et sted som er så vakkert at det kan minne om et eventyrland. Og et sted der det kan storme så sterkt at asfalten blåser av veien. Min hjemplass. 

Det er over 1,5 år siden jeg var hjemme på Andøya sist. Så da jeg tidligere i år var så heldig å få en bryllupsinvitasjon til en barndomsvenninne, som fremdeles bor der oppe, var jeg snar med å takke ja og bestille billetter. Siden det har jeg telt ned dagene og gledet meg til å reise hjem.

Så forrige uke var vi fem dager i kalde nord. Da vi skulle pakke og stenge av hytta ønsket både gubben og jeg at vi kunne ha vært der minst en uke til, men det er heldigvis ikke lenge til juleferien og den skal tilbringes på hytta med familien.

Se få dagene vi hadde på øya brukte vi godt. Andøya er Mekka for turentusiaster, slike som meg – som bare må ut i naturen og oppleve det ville og uberørte for å føle seg fri. Uansett vær, må bare ut.

Og heldigvis for meg er jeg en slik en som trosser vær og vind, ellers hadde jeg nok holdt meg inne og surmult. For det blåste altså så sterkt at veiene ble stengt flere ganger og regnet/snøen/haglet falt fra himmelen og skrått ned på jorda. Men det er da man føler seg i live, og det er ekstra godt å komme inn på en lun hytte, fyre i peisen og nyte et lite glass vin!

Tips til andre skrøplinger som vil ut på tur

Å være ute i naturen er for alle. Uansett tilstand, alder eller helse, hvert fall etter min mening. Selvsagt er det lettest å komme seg ut når kroppen spiller på lag, men ingen ting er umulig – man må bare kunne noen små knep. 

Nå har jeg vært skrøpling mer enn menneske de siste to årene, og det har likevel ikke vært en stopper når jeg har bestemt meg for at jeg må ut!

Da jeg var nyoperert var det selvsagt vanskelig å dra på de helt store turene, men en liten lufte tur på terrassen funket som bare rakkeren. Ettersom jeg ble bedre våget jeg meg litt lengre ut i det fri. Helt opp på takterrassen faktisk, Der kunne jeg sitte i timesvis så lenge jeg fikk en skikkelig pute under foten. Bedringen ble stadig større og da jeg kunne stå oppreist i mer enn fem minutter uten å kaldsvette dro jeg med meg gubben ut på kafé.

Så snart jeg kunne gå uten krykker var det duket for ny tur, denne gangen hyttetur. Hele 300 meter gikk jeg fra bilen og inn til en DNT-hytte, og for en bragd. For en lykke, endelig! Og slik har det bare ballet på seg, litt lengre for hver gang til jeg endelig kunne ta med Pelle og Ola ut på tur igjen.

Så her er mine beste turtips for deg som er eller kjenner en skrøpling som trenger å komme seg ut på tur:

Ikke ha for høye forventninger! Ikke bli skuffet om du ikke kommer deg ut på store ekspedisjoner, kroppen spiller ikke på lag allerede og slike prestasjoner kan du ikke forvente av den, hvert fall ikke akkurat nå. Vær glad for alt du får til og hold fokuset der.

 

Planlegg! Nøkkelen til suksess uansett hva man skal holde på med er planlegging, og dette er ingen unntak. Skal du ut på tur med en kropp som ikke spill på lag, legg en plan. Undersøk hvor det er parkering, distanse fra parkering til destinasjon, hvor ruten går og på hvilket underlag, kan man bruke hjelpemidler som staver. Planlegg og undersøk alt som kan planlegges eller undersøkes.

Vær løsningsorientert! Det meste kan fikses på ett eller annet vis, se løsninger ikke problemer. OK så føler man seg jæskla teit når man tar med seg pute på hyttetur for å ha under foten, men er det det som skal til for å kunne sitte utendørs og nyte frisk luft så let it be.

Vær et miljø-svin, kjør bil! I utgangspunktet er jeg mot unødvendig bilkjøring i forbindelse med friluftsliv, men (og her kommer et stort men) når det er avgjørende for at jeg kan være ute så får det bare være. Kjør så langt du bare kan om det er det som skal til. Bruk bilen til å farte rundt i flott natur og ta små pauser der det er passende, det kan være et eventyr i seg selv.

Ha alltid med sherpa på tur! Har man vonde knær, skuldre, ankler eller annet så er det klart situasjonen ikke akkurat bedrer seg om man skal bære rundt på en tung ryggsekk. De aller fleste er bare glad for å hjelpe, så være så frekk og spør venninne, kjæreste eller familie om å ta med en ekstra stor sekk så de kan bære med ditt. At man føler seg litt pinglete der man går med en mini sekk med bare luft i mens venninna bærer en 90liter stappet til randen er ikke rart, men det kan være nødvendig.

Bruk staver! Spesielt om du har vondt i beina er staver gull. Da kan du avlaste beina og bruke overkroppen mer. Spesielt i nedoverbakke hvor dårlige knær trives enda dårligere er staver perfekt.

Gå på lette veier! Ulent terreng kan by på mange utfordringer, så grussti kan være å foretrekke. Eller bare å gå langs bilveien ute i det fri, det endte jeg opp med å gjøre da jeg gikk

Vær fornøyd! Uansett hvor liten eller lang turen ble, vær fornøyd. Det viktigste av alt er tross alt at du kom deg ut!

Me too.

If all the women who have been sexually harassed or assaulted wrote «Me too.» as a status, we might give people a sense of the magnitude of the problem.

#Metoo

Flere har kanskje fått med seg at denne statusen sprer seg blant venner på Facebook. Kvinner som har opplevd og bli overgrepet eller seksuelt trakassert. Motivet bak det er å bevisstgjøre størrelsen på  problemet.

Vi er i 2017 og jeg blir like sjokkert hver gang jeg hører om, opplever eller blir utsatt for kjønnsdiskriminering, trakassering og overgrep. At jeg blir sjokkert tenker jeg på som en god ting, for det betyr at det ikke er noe som er en del av hverdagen min – men at jeg i det hele tatt kan dele statusen er feil. Og at kvinner opplever dette hver dag er definitivt feil.

Kvinnekamp er noe som engasjerer meg. Trakassering og overgrep mot kvinner er barbarisk, og er, har alltid vært og kommer alltid til å være ynkelig, patetisk og fullstendig uakseptabelt – mer enn det har jeg ikke å si.

Eller en ting til; Jeg er jente og det skal aldri stoppe meg, uansett hva andre måtte tenke, si eller gjøre.

«Jeg kommer aldri til å kunne gå på tur med Pelle og Ola.»

Da jeg var nyoperert synes jeg alt tok så lang tid. Dagene var lange, timene sneglet seg forbi og livet var mørkt. Nå flyr dagene, timene raser og det er solskinn inne selv om det regner ute. 

«Jeg kommer aaaaldri til å kunne gå på tur med Pelle og Ola igjen.» Det var en tanke som satt godt i meg og fikk det til å gå kaldt nedover ryggen. Det virket så uendelig lenge til, om det i det hele tatt ble mulig.

Men så er det denne kroppen altså. Selv om den ikke er helt perfekt og innimellom lager litt krøllball for meg så er den ganske så fantastisk. Et fantastisk maskineri faktisk. Med en gang det oppstår noe unormalt som en skade eller sykdom setter den (normalt) igang og gjør alt den kan for å reparere seg selv. Noen ganger trenger den selvsagt litt hjelp, men den får til det mest umulige på egenhånd også. Som å gro etter at det er gjort skjelett endringer og huden har blitt skjært opp for så å sys igjen.

Så her var jeg da. Tre turer med Ola er allerede gjennomført. Kroppen har fiksa, og jeg er i form igjen. I toppform nei, men i form nok til å kunne drive med det jeg elsker:

Og det er å gå lange turer ute i høstsola med Ola og gubben. Nå mangler vi bare Pelle så er trioen (pluss gubben) på plass. Og til de av dere som lurer på hvem disse berømte og kjekke karene er, så kan du ta en titt her. 

Høsten er til for å dra på hyttetur

Etter en hard arbeidsuke er det lite som smaker så godt som å reise på hyttetur. Ekte hyttetur på en hytte som er mange hundre år gammel, uten vann, med utedo og et pittelite primitivt kjøkken, ingen tv eller internett og minimalt med telefondekning. Når en død mus liggende på stuegulvet er det første som møter deg, da vet man at man er på skikkelig hyttetur – akkurat slik jeg liker det. 

Forrige helg var satt av i kalenderen mange uker i forkant. Faktisk ble turen planlagt forrige gang M og jeg var på hyttetur, den kan du lese om her. Livet er hektisk og mitt beste tips for å få ting gjort, spesielt med andre, er å planlegge, skrive det ned i kalenderen og gjennomfør.

Turen gikk til Nesbyen hvor M sin familie har en gammel hytte som har tilhørt i familien i mange mange år. Fredag var det dekket for skikkelig roadtrip, og jeg slet med å holde øynene på veien – det er jo bare så magisk å kjøre oppover fra Oslo mot Gol om høsten.

Det er ikke uten grunn at høsten er favorittårstiden min. Trærne som bytter farge, den kjølige og friske luften, å pakke seg inn i deilig ull, nyte mørke kvelder med og så videre, listen er lang. Høst pluss fjellet er jo bare den perfekte kombinasjon.

Foto: Malin A. Fjellhøy

Siden jeg fremdeles er relativt skrøpling ble helgen ikke brukt til å fly på fjellturer. Det ble likevel en skikkelig god tur på en hel time i litt ymse terreng, og siden jeg fremdeles er opptatt av fremskritt og ikke prestasjon er jeg langt over middels fornøyd.

Resten av helgen ble brukt i godt lag på rolig vis. Brettspill og spesielt Monopol ble en hit. Det ble noen tomme vinflasker som ble resirkulert på søndag. Sofasliting ble det også litt av, men boka jeg tok med meg ble ikke så mye som åpnet – og da vet man at man er med riktig person på tur!

Tusen takk!

Det er ingen problem å bli eldre med så mange fine mennesker rundt seg! Bursdagen min var helt fantastisk, både selve dagen og feiringen. Først feiret jeg med den nærmeste familien. Så skjemte gubben meg bort med en fantastisk kveld ute i Oslo. Etterfulgt av familieselskap på søndag, og enda har jeg en feiring igjen. Da blir det bursdagsparty med jentene.  At jeg er heldig er det ingen tvil om!

Tusen takk for alle gratulasjoner! Så langt er livet som 22 upåklagelig.

Hipp hurra for Joyce Sesilie og joycesesilie.no

I dag har jeg all grunn til å feire. Ikke bare har jeg bursdag og blir 22 år, bloggen fyller ett år! Og for ett år det har vært, med høye oppturer og lav nedturer – det har vært et turbulent år for meg og det har så klart blitt gjenspeilet på bloggen. Dagen før dagen ifjor, første løpetur på lenge er god medisin mot spente nerver. 

For ett år siden våknet jeg med sommerfugler i magen. Kvelden før hadde vi jobbet til langt på natt for å ferdigstille de siste tekniske tingene for å kunne lansere  bloggen som planlagt kl 11.00 15.september 2016. Det lå mye forarbeid i bloggen, og det var et prosjekt vi har jobbet mye tid og fremdeles jobber med.

Så var det lansering, og det gikk over all forventning. Men den virkelige spenningen var å vente å se om lesertall og tilbakemeldinger holdt seg over tid – og det gjorde det. Jeg er ingen toppblogger, jeg legger ikke ut innlegg hver dag, men leserne er trofaste og tilbakemeldingene er gode – og det setter jeg ufattelig pris på. 

Det siste året har definitivt ikke gått på skinner for meg personlig. Jeg hadde troen på mitt 21. leveår skulle bli det året der drømmer ble realisert og jeg skulle komme tilbake sterkere enn noen sinne etter to operasjoner. Men som så ofte her i livet går det ikke helt som planlagt.

Det skulle bli året jeg deltok på Expedition Amundsen, krysset Grønland, besteg Mt. Elbrus og startet på medisin studiet. Dessverre kan jeg bare krysse av  Expedition Amundsen, og ikke en gang det gikk helt som planlagt. Og alle de andre planene utgikk, og med unntak av medisinstudiet, ble de erstattet med en ny operasjon og påfølgende rehabilitering.  Aleksander Gamme og jeg tok en velfortjent pause på turjenter.no sin 1-årsdag. Fra venstre første linje: Ola og Pelle, bakre linje: Joyce Sesilie. 

Likevel har det vært et begivenhetsrikt år. Jeg har vært med på så utrolig mye gøyalt. Som samlingstur med Grønnlands-gjengen i september. Jeg trente med Pelle og Ola og ble sterkere for hver uke som gikk, og lærte utrolig mye om vinterturer. Var på bursdagsfest med Turjenter. Camilla og jeg fikk plass på Expedition Amundsen, og tilbrakte mye tid sammen for å forberede oss. Jeg ble nominert til årets turjente av turjenter.no, en nominasjon jeg virkelig ikke så komme og som betydde utrolig mye for meg. I mars var jeg på samling med Grønlands-gjengen igjen på Finse, og denne gangen fikk jeg virkelig prøvd meg på vintertur. Jeg følte livet gikk på skinner og kunne ikke ha vært lykkeligere – jeg levde livet akkurat som jeg ville og følte meg umenneskelig sterk.

Så kom Expedition Amundsen, og ting startet å gå nedover. Alle planer ble lagt på is og det var ingen utvei, det ble en ny operasjon. Turen fra toppetasjen til kjelleren var stor, men jeg er på tur oppover igjen og denne gangen skal jeg bruke den tiden jeg trenger for å bli 100% bra igjen.

Men i dag blir og 22 år. Og på tross av at mitt 21. leveår ikke ble helt som planlagt har jeg ikke sluttet å tro at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid. Hva dette året kommer til å bringe vet jeg enda ikke. Jeg har noen håp, noen drømmer og noen planer, men med mer livserfaring kommer også viten om at livet ikke alltid blir som man planlegger.

Først og fremst håper dette året bringer stor lykke, både for bloggen og meg selv. Jeg håper knærne blir fullstendig bra og at jeg kan leve livet uten smerter. Jeg håper på gode treningsøkter, men har enda ikke satt noen spesifikke mål for året. Jeg har noen spennende reiseplaner som jeg håper å gjennomføre. Og jeg håper jeg kan være mer ute på tur og gjøre de tingene jeg elsker med de menneskene som betyr mest for meg.

Uansett hva som skjer, tusen takk til alle som er innom bloggen, for alle gode tilbakemeldinger og alle sponsorer som har vært med på laget så langt! 

Livet ruler på sykkelrulla!

Første gang jeg greide å tråkke rundt på sykkelen etter siste operasjon gråt jeg. Det var ikke søte, små tårer, det var så kraftig hulking at jeg måtte gå av sykkelen før jeg falt av. Hvorfor er vanskelig å forklare, men det var helt klart gledestårer. 

Det var en lykkefølelse som bredde seg i hele meg. Samtidig var det som om jeg ga slapp på de negative tankene og følelsene som har bygd seg opp i løpet av nedetiden. Det handler ikke bare om at jeg ikke har kunne trent som jeg vil de siste årene, jeg har ikke kunne gjøre helt elementære ting som gjør deg til et funksjonelt og selvstendig menneske. Den frihetsberøvelsen så jeg endelig slutten på etter et fult tråkk rundt på sykkelen.

For selv de minste fremskritt blir så uendelig store når man har blitt vant til å føle seg fanget i sin egen kropp.

På mandag syklet jeg min første intervalløkt med sykkelsko. På grunn av vridningen for å klikke seg inn og ut av pedalene har det vært for vondt (og skummelt) å gjøre dette tidligere, men nå funket det og det var en fryd. At formen er på bunn og at kneet knirker ved for mye motstand gjør ingenting. Det kommer det også, og når det skjer skal jeg igjen juble, slå meg på brystet og skryte av meg selv.

Det har gått så utrolig fort, men så uendelig sakte. Men nå er jeg altså der at kroppen fungerer, hvert fall delvis og mye bedre enn den har gjort på en veldig veldig lang stund. Og jeg føler meg sterkere og mer selvsikker enn på lenge.

Livet ruler nå som jeg: er tilbake på jobb, på sykkelen, i svømmehallen og ute på tur. Men viktigst av alt, jeg er igjen et funksjonelt, selvstendig menneske som har to bein å gå på uten å halte. Alt det andre er bare bonus! 

 

Endelig passer våtdrakten igjen

Sent i august og sola stråler, da er det lett å innbille seg at små vann er varme og behagelige. Det var hvert fall det jeg så for meg da vi dro til Bogstadvannet for årets første open water-økt. Så feil kan man ta, det var kaldt!

Det ble en uvanlig brutal brytekamp for å få på seg våtdrakten. Et kne som de siste månedene har vært i dobbelt størrelse passer dårlig i en våtdrakt som akkurat er litt for liten. Men nå er hevelsen på tur ned og det var mulig å tyne på seg våtdrakten igjen. Halleluja! Å få på seg våtdrakten pleier å være god oppvarming, men på søndag var det nesten umulig. Men så tror jo jeg hardnakket at ingen ting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid. Et skikkelig mageplask senere, vanskelig å stupe med beina bundet sammen, så var jeg tilbake i mitt rette element på Bogstadvannet med et lite snev av kuldesjokk. 

Jeg var klar for en kort liten svømmetur. Basert på kondisjon, styrke, dårlig kne og lite svømmetrening de siste månedene var det alt jeg kunne klare innbilte jeg meg selv. Men så startet jeg å svømme og da jeg stoppet etter 20 minutter hadde forflyttet meg nesten 1000 meter og ikke en gang tenkt på at dette var slitsomt eller hardt. Jeg hadde kost meg glugg, glemt tiden, glemt slitet og bare nytt å være tilstede i et møkkete, lite, kaldt vann mens solen skinte og armene beveget seg som på refleks. Det var som om jeg aldri hadde blitt operert, som om dette var noe jeg gjorde hver eneste dag uten så mye som en anstrengelse. Og det var en god følelse det!

Da jeg kom opp av vannet svevde jeg på en rosa sky. Jeg jublet, brølte og fortalte stolt til alle rundt meg om mine fantastiske prestasjoner, som kanskje ikke er så fantastisk. Først da jeg tok på meg skoene oppdaget jeg at det ikke fantes følelser igjen i beina mine, det hadde kulden sørget for. Så da var det på med både ullsokker – og genser pluss dunjakke. Nordnorsk sommerbekledning som det også kan kalles. Men hellemåne så deilig det var! I dag blir det svømming igjen, bare innendørs på Hundsund – uten noen kamp med våtdrakt eller iskaldt vann.

Jeg gikk en tur i skogen

Jeg gikk en tur i skogen og hørte skogens ro..

Etter mange rolige uker etter operasjon var hyttetur et definitivt høydepunkt. Denne gangen gikk turen til Ravnsjøhytta. Her har jeg vært flere ganger tidligere, og det er kanskje den aller fineste DNT-hytten i Oslo-området. Men det var ikke av den grunn turen gikk dit denne helgen, hvert fall ikke den eneste grunnen. Det er bare 1,5 kilometer fra parkeringsplassen og inn til hytten. Og selv om det kanskje høres puslete og kort ut, kan jeg si at jeg fremdeles er støl og ikke minst veldig stolt etter bragden. Det er nemlig rekord etter operasjon, og sånt må man skryte av. At sekken min veide ca ingenting og at jeg gikk med staver er ikke verdt å nevne. Her er det fult fokus på alt som er positivt og lukter et snev av fremskritt.

Med meg på tur var verdens beste og sterkeste venninne. For med mine skjøre bein var ikke akkurat tung sekk noe alternativ, så da tok hun likså godt alt som veide mer enn en fjert i sin sekk. At hun er en tålmodig sjel burde også nevnes, for det gikk ikke akkurat fort med meg – og dette er tredje runde med operasjoner hun har hjulpet meg gjennom. Tommel opp for koselig jentetur, de blir det flere av fremover!

Men det var ikke bare M og jeg som hadde sett for oss en deilig og rolig helg på Ravnsjøhytta. Det hadde 14 andre også, pluss de som kom frem til hytten og snudde i døra. For det har vært noe tull med hytte-bookingen til DNT, så kapasiteten på hytten var full. I ren DNT-ånd kan man ikke nekte noen å overnatte på hytten, men at vi som faktisk hadde bestilt plass måtte sove i hundehuset var kanskje ikke helt som det burde være. Men soveplass fikk vi da ordnet oss, og med så fint vær på kveldingen, bål, musikk og litt vin ble det da hvert fall sent nok. Og med nydelig sol og varme ble det sannelig litt tidligere morgen en jeg hadde sett for meg. 

Foto: Malin Arntsen Fjellhøy 

Jeg føler meg som menneske igjen. Viktigst av alt; jeg føler meg som meg igjen. Disse små turene ut er magisk. Sakte, men sikkert vil disse korte turene bli lengre – og til slutt er jeg tilbake der jeg var. Der drømmer skal realiseres og ingenting er umulig.

Enda en operasjon og en skikkelig tur i kjelleren

Den siste tiden har vært krevende. Tre store kneoperasjoner på ett år og tre måneder er vanskelig, både for kroppen og psyken. 

Humøret før operasjonen var på bunn. Jeg skulle gjerne sagt at jeg har fokusert på det positive, men det ville vært ren løgn. Det har vært et mareritt og jeg har tatt en skikkelig tur i kjelleren. Jeg skulle ønske jeg var sterkere og greide å holde humøret oppe – men pågangsmotet og positiviteten var tappet.

For fem uker siden ble jeg operert igjen i venstre kne. Nesten akkurat ett år siden forrige operasjon i samme kne, og så var det på an igjen. En ny tur på sykehus for å bli kuttet opp, fikset og lappet sammen. For å så starte på den lange rekonvalesensperioden.

Operasjonen var vellykket og kirurgen fornøyd. Jeg viste hva jeg gikk i vente, dette har jeg jo gjort før. Så selvsagt gruet jeg meg, det er skrekkelig vondt og hele foten blir så hoven de første dagene at det føles ut som om den skal eksplodere. Det er virkelig ikke gøy, mye smerte og frustrasjon. Likevel har tiden etter operasjonen vært en motiverende periode; små fremskritt nesten hver dag. Om det så bare er å kunne ta på seg sine egne sokker eller kunne ta seg en dusj uten hjelp.

Det er i vanskelige tider man virkelig finner ut av hvem som er gode venner og hvor mye familien betyr. Og jeg har verdens beste mennesker i livet mitt. Venner som har kommet på besøk, laget mat og hjulpet til hjemme – oppmuntret meg og kommet med gode ord. Tatt meg med ut av huset så snart jeg har vært bra nok og hatt tålmodighet med en nedstemt venninne som ikke har vært på topp. Familien som har vært her hele veien og hjulpet til med smått og stort. Det har virkelig betydd alt.

Tre operasjoner på kort tid tror jeg vil være en utfordring på et hvert forhold, akkurat som det har vært for gubben og meg. Likevel har han vært der for meg hele veien. Holdt hånden min på sykehuset, gitt meg gode klemmer når tårene har trillet og vært hjemmehjelp i mange uker – akkurat som han har vært tidligere. Han er min bauta, hatt troa på at alt ordner seg når jeg ikke har gjort annet enn å tvile

Jeg blir bedre for hver dag som går. Endelig har jeg kastet krykkene og kan gå korte distanser. Etter operasjonen var kneet så stivt at det nesten ikke kunne bøyes. Etter hard jobbing hver dag siden kan jeg bøye kneet mer og mer, og nå jobber jeg intenst for å kunne tråkke rundt på sykkelen.

Vendepunktet var da jeg endelig kunne dra på Frognerbadet – my happy place. Svømme noen små lengder og jobbe med mobiliteten i bassenget. Det var en gledens dag, og jeg tror alle rundt meg har merket endringen på humør og vilje. Jeg er på sakte, men sikkert på tur opp fra kjelleren og turen i Frognerbadet var heisen fra rock bottom og mange etasjer opp.

Enten går det bra ellers går det over. Og dette går bra, det tar bare litt tid. Jeg har aldri gitt opp, men det har som sagt vært en vanskelig tid. Det er klisje, men: det handler ikke om hvor mange ganger man faller, men hvor mange ganger man reiser seg og fortsetter.

Jeg er optimistisk, men realistisk om tiden fremover. Det er fremdeles mye arbeid igjen før jeg fungerer som et normalt menneske. Det er første mål. Men drømmen om Grønland forblir, akkurat som alle mine andre små gale drømmer som viser at jeg muligens har for store tanker om meg selv og mine evner -men som baserer seg på min grunn verdi her i livet: ingen ting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid.

They see my rollin’

Longboardet har stått innerst i boden alt for lenge. Selv om jeg elsker å stå på longboard har jeg ikke turt etter operasjonene, eller hatt mulighet før operasjonen. Nå som det ene kneet allerede er ødelagt er det jo fritt fram, eller?

Neida, jeg er gal, men ikke så gal. Likevel har jeg tatt frem brettet og prøvd meg nok en gang på gamle kunster. Vi bor jo på Fornebu og her er det fullstendig flatt, så ingen morsomme bakker på denne frøkna – og det er kanskje like greit. Men å stå bort til bussen eller butikken er innafor, eller bort til Sjøflyhavna for et glass hvitvin i det deilige været. Det kan hvert fall anbefales!

Jeg føler meg bare såå kul når jeg kommer rullende på brettet. Den følelsen forsvant raskt da jeg så noen av bildene (de som ikke vises på bloggen), og innså at jeg kanskje ikke er så pro som jeg innbiller meg. Det var uansett dritgøy å prøve seg litt igjen. Redselen forsvant raskt, det var bare å komme seg på hesten igjen, og plutselig var alle hemninger borte og jeg skulle aller helst hatt en stor bakke å bryne meg på!

Forsmak på våren og trening uten polstring

/Sponset innlegg

Ferie er ikke ensbetydende med latskap. Selv kan ferie bety så mangt for meg. Det kan være en anledning til å slappe av og hente seg inn. Men også en mulighet til å gjennomføre skikkelig kvalitetsøkter med mye overskudd og treningsglede. 

Forrige uke var jeg på påskeferie i Paris. Det ble en ferie med litt av alt. Litt avslapning, litt sightseeing, litt shopping og litt trening. Den perfekte kombinasjon på byferie for en som har mark i rumpa og ikke kan sitte stille. 

Solskinn, vakre omgivelser og et mindre kranglete kne gjorde at motivasjonen var på topp. Nytt og fresht treningstøy fra 2XU var definitivt også en boost for motivasjonen. Det strir meg litt i mot, men nytt treningstøy gjør virkelig noe med motivasjonen – kanskje det er mulig å kjøpe seg motivasjon.

Jeg har i flere år sverget til treningstøy fra 2XU. Klesskapet mitt inneholder mer treningstøy enn vanlige klær. Jeg tør påstå at jeg har testet de fleste store merkene på markedet, men ingenting er så bra som 2XU. Plaggene er funksjonelle, har god passform, puster og er ikke minst utrolig fine. Den litt stive prisen kan være en avskrekker, men etter min mening er tøyet verdt hver en krone.

Hvis knærne mine får velge er det definitivt en kompresjonstights 2XU som er først valg. Størrelse ST sitter som et skudd og gir den støtten beina mine trenger. Å få tightsen på seg kan jo nesten kvalifisere til oppvarming, men for at kompresjonseffekten skal fungere må det være skikkelig tight. Jeg har lagt min elsk på denne Mid-Rise Tightsen i grå og rosa, link til produktet. Passer perfekt nå som det er vår og på tide med litt lysere farger, og er overhode ikke gjennomsiktig.

Mange forbinder nok 2XU med tights, men de har alt man måtte trenge til treningsøkten minus sko. Jakker, t-skjorter, singleter, sokker og mye mye mer. Jakken over er en av vårens nyheter, link her. Jeg falt for den ved første øyekast og har bare lengtet etter høy nok temperatur på målestokken for å ta den i bruk uten ull og tykke lag under. Dette er en lett og ledig jakke som egner seg til løping så vel som andre aktiviteter. 

Nå gleder jeg meg til flere gode treningsøkter utover våren. Det er flere nyheter i garderoben som bare lengter etter å få litt luft, for ikke å snakke om at jeg virkelig har funnet tilbake til treningsgleden og koser meg med all aktivitet utendørs.

Joyce in Wonderland

En liten togtur fra det hektiske bylivet i Paris ligger en gammel skatt av ett slott. Det er ikke bare slottet Versailles som er en perle. Hagen bak slottet er det mest storslagne man kan tenke seg. Jeg følte meg som Alice in Wonderland mens jeg vandret i store labyrinter, så på storslagne statuer, hekker og trær i fantastiske former og innsjøer og fontener jeg sjeldent har sett make til. 

Når det verken ble Grønland eller kjærestetur på Island etter ekspedisjonen var det på tide å legge nye planer. Å være fleksibel og gjøre det beste ut av situasjonen er kanskje ikke min beste egenskap, men det var virkelig nødvendig etter skuffelsen det var å innse at drømmen må vente. Så allerede noen dager etter at turen var kansellert bestilte gubben og jeg påsketur til Paris.

Eventyr kan være så mangt. Jeg er forkjemper for at det ikke trenger å være ekstremt for at det skal være et eventyr som skaper minner og ikke minst glede. Turen til Paris var akkurat det, et eventyr. Paris er verdens fineste by. Vi var der fra mandag til fredag. Opplevde alle de store turistattraksjonen, nøt bylivet, shoppet litt og koste oss i det varme vårværet. 

Den fineste dagen tilbrakte vi i Versailles. Køen for å slippe inn på slottet snirklet seg på hele slottsplassen og ville tatt timesvis med venting i stekende sol. Så vi gikk lett forbi køen med hagen som destinasjon.

Jeg har sett bilder fra Jardin de Versailles, men på tross av de storslagne bildene kunne det ikke sammenlignes med den virkelige opplevelsen. Det kan ha sammenheng med at værgudene spilte på lag. Jeg er glad i kulde og snø, men synes det kan være likså deilig med sol og varme – sommerkjole og Converse blir sjeldent feil. 

Vi brukte mange timer på å traske i hage, men så likevel bare en liten brøkdel av alt den hadde å by på. Men som enhver erfaren turgåer vet jeg at det er viktig å fylle på underveis. Kald hvitvin ble inntatt med jevne mellomrom og lunsjen ble spist ute i solen på det som en gang var en gammel stall.

Da det bare var to timer igjen av åpningstiden til slottet turte vi å gå tilbake igjen. Fingrer og tær var krysset for at køen var redusert, og til vår store lettelse var det ingen kø igjen. Det var bare å spasere gjennom sikkerhetskontrollen og starte på turen gjennom storslagen pomp og prakt. At kongefamilien i Frankrike har levd som konger er ingen overdrivelse – det var ikke måte på luksus og sus og dus. Det er lett å forstå hvorfor de fattige bøndene, det store flertallet i Frankrike, gjorde opprør mot kongehuset når de så vidt hadde råd til å kjøpe seg mat mens de skyhøye skattene de betalte gikk til å finansiere denne sløsingen. 

Versailles var eventyrlig. Skal du til Paris er dette virkelig en av attraksjonene jeg anbefaler å bruke litt tid på, gjerne en hel dag eller to om du vil se alt. 

Eventur til Ravnsjøhytta

Eventur eller eventyr, det viktigste er å komme seg ut og nyte naturen. Kneet er kranglete og jeg har mye vondt – det setter selvsagt en stopper for det meste av fysisk aktivitet. Da er det fint med en rolig hyttetur med gubben som sherpa. 

Det er fremdeles veldig sårt å tenke på at jeg ikke skal til Grønland i år. Snu-operasjonen er i gang, og jeg prøver etter beste evne å fokusere på alt jeg kan gjøre og sette pris på det. Å dra på tur er alltid er alltid en kilde til lykke og glede, og selv om jeg ikke kan gå langt kan jeg komme meg ut – det gjelder bare å være løsningsorientert. 

Ravnsjøhytta ligger bare 1,5 km på grussti fra parkeringsplassen. Dermed ble hytta det perfekte turmålet. Jeg kan ikke gå langt uten å få vondt (enda mer vondt) i kneet. Men en liten tur får jeg alltid til, om det så bare går på vilja.

Jeg har vært på hytten før og har i lengre tid ønsket å dra tilbake. Dette er favoritt DNT-hytten min. Den ligger idyllisk til ved Ravnsjøen. Det er kanoer til utlåns på hytten, og selv om det var for vindfult for en kanotur denne helgen kan jeg anbefale det på det sterkeste. Stilen er klassisk DNT enkelt, men med alt man trenger. Skogen rundt gir meg ro og peisplassen i stuen er det perfekte samlingspunktet for hygge eller en rolig stund. 

Gubben var selvsagt med på tur. Det er en av de mange tingene jeg setter pris på med han, han er enkel å be med ut på tur og ser løsninger der andre ville sett problemer. Så selvsagt kunne han pakke alt vi trengte i den store sekken så jeg slapp å bære noe. Så da la vi i vei – han med en full 80 liters sekk og jeg med en pitteliten sekk med historieboken og en flaske vin. 

Bare det å komme seg ut i frisk luft var en befrielse. Det regnet selvsagt tett på fredag, men det var ingen hindring. Alt var pakket vanntett og vi tåler da litt regn vi også. Jeg smilte med hele kroppen. Å være ute gir meg ofte den roen jeg trenger for å tenke og prosessere ting. Det ga meg det perspektivet jeg trengte; jeg er fremdeles meg, like glad i være på tur – planene mine er bare litt omrokkert. 

Den vanskelige erkjennelsen

Det har nå gått tre uker siden uhellet i fjellsiden på Haukeliseter. Jeg har forstått at flere har vært nysgjerrig og lurt på hvordan det går med meg, det går bra – men ikke topp. Sannheten har vært at jeg har trengt litt ro og tid for meg selv med mine nærmeste. 

Expedition Amundsen ble en kjempeskuffelse. Både med tanke på at vi snudde og hendelsen der kneet gikk ut av ledd. Det lå mye innsats bak deltakelsen både i form av trening, utstyr og utvikling av de nødvendige ferdighetene for å kunne dra ut på en slik tur på forsvarlig vis. Det er aldri gøy å bryte, spesielt ikke når jeg deltok på lag med C – og hun dermed også måtte bryte.

Aller mest frustrert er jeg over situasjonen med kneet. Jeg er forbanna på meg selv som deltok. Forbanna på legene som friskemeldte meg og sa jeg trygt kunne delta. Mest av alt er jeg forbanna på han som opererte meg og gikk vekk fra den opprinnelige operasjonsplanen for å gjøre et mindre omfattende inngrep – og begrunnet det med at kneet ikke kom til å gå ut av ledd nå på grunn av den naturlige benstillingen. Da jeg fikk den beskjeden tenkte jeg mitt. Jeg hadde aldri ett valg der jeg lå på operasjonsbordet. Og i etterkant har jeg hatt en stygg mistanke om at de burde ha holdt seg til den opprinnelige planen.

Og det burde de. Nå har jeg tatt MR og røntgen. Jeg har vært hos spesialist og dommen har falt; han anbefaler å operere igjen – samme operasjon som opprinnelig var planlagt. Når dette skal skje er fremdeles uklart. Jeg har allerede brukt ett år av mitt liv på operasjoner og recovery, og er ikke så veldig gira på å gjøre det igjen. I første omgang skal jeg trene med fysio, være smart i aktivitetsnivå og se om smertene reduseres naturlig.

Det er et kjempestort skritt i feil retning. Jeg tror ikke det er mulig å forstå skuffelsen med mindre man har vært i en liknende situasjon selv. Endelig, etter 10 år med et kne som har plaget meg på trening og i dagliglivet blir jeg tatt alvorlig og tilbudt medisinsk behandling. Etter et grisehardt år med operasjoner, trening og intense smerter er jeg endelig tilbake og i stand til å leve slik jeg ønsker. Og nå er jeg nok en gang der jeg startet; med ett vondt kne, begrensede muligheter til aktivitet og store smerter døgnet rundt.

Det blir ingen tur til Grønland og kryssing av innlandsisen. Ikke i år. Skuffelsen er større enn jeg greier å bære med meg – jeg, og de rundt meg, har virkelig stått på for at drømmen skulle bli sann.

Men jeg gir meg aldri. Jeg vet ikke når jeg kommer til å være i stand til å krysse Grønland eller gjennomføre Expedition Amundsen, men jeg vet at det kommer en dag hvor det blir en realitet og da skal jeg være klar. Frem til den tid skal jeg roe ned og nyte tilværelsen for det den er.

Det har vært slitsomt å hele tiden jobbe mot det «umulige». Å realisere drømmer skal være slitsomt og tidvis tøft, men det skal også være gøy. Og jeg har ikke hatt det i nærheten av så gøy som man burde ha det når man er i ferd med å gjennomføre sitt livs eventyr. Jeg har vært sliten, trøtt og hatt vondt. Bekymringene har vært store – og jeg har vel innerst inne vært redd for at akkurat dette skulle skje.

Men det er ikke verdens ende. Ja, det er skikkelig trist å avbryte en tur og avlyse neste. Det suger maks å måtte operere igjen. Men nå prøver jeg å fokusere på alt jeg kan gjøre, mens alt jeg vil, men ikke er i stand til å gjøre glemmes for nå. Det er på tide å fokusere på det som er, og være lykkelig med akkurat det. 

Likestilling, likeverd og kvinnedagen

Gratulerer med kvinnedagen til alle kvinner der ute. 

Likestilling og kvinnekamp har alltid vært et område som har engasjert meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har en mistanke – jeg har fått det inn med morsmelken. Min mor er en tøff dame som aldri har latt seg plukke på nesen. At vi jenter ikke skal kunne gjøre det samme som gutta bare fordi vi har innover tiss har aldri vært et tema – aldri.

Det er kanskje derfor jeg alltid har hengt mest med gutter og vært opptatt av andre ting enn mine jevnaldrende venninner. Det har aldri vært et bevist valg, jeg har gjort det jeg liker uavhengig av hvilket kjønn det ofte blir forbundet til.

Det første halvåret på videregående bodde jeg i Frankrike. Det var da jeg virkelig skjønt hvor langt Norge har kommet på likestillingsfronten. Under oppholdet trente jeg taekwondo hos den lokale klubben i Angers. Det var stort sett bare meg som var av det kvinnelige kjønn på treningene. Guttene ville ikke sparre med meg fordi jeg var jente. De få som gjorde det kalte det flaks om jeg vant eller fikk til noe, for gud forby at de fikk bank av en jente. Akkurat dette gjorde stort inntrykk på meg. Hva kan det ha å si at jeg er jente og de er gutter, vi var da her for å trene taekwondo og utvikle ferdighetene våre uavhengig av hvilken vei tissene våre peker.

Hver gang jeg ser en overskrift eller hører ordlyden som starter med «kvinnelig» får jeg en ekkel følelse. Kvinnelig kirurg, kvinnelig dommer, kvinnelig politibetjent, listen er lang og den som har skrevet eller sagt dette er nesten uten unntak alltid menn. For det første tenker jeg at det er irrelevant hvilket kjønn denne personen som blir omtalt er – kirurg er kirurg og politi er politi. Og når ble det slik at disse titlene tilhører hankjønnet med mindre annet er spesifisert?

Da begrepet mansplaining kom på banen i 2010 viste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. Det virker så unødvendig å måtte komme opp med et slikt begrep for noe som egentlig ikke burde være noe problem. For de av dere som ikke vet hva det betyr så beskriver Wikipedia det så fint: Ordet beskriver en mann, som forklarer for en kvinne, at hun vet mindre om et gitt tema, med utgangspunkt og bakgrunn i kjønnet. Og dette er et fenomen som opptrer langt oftere enn man tror.

At det er biologiske forskjeller mellom kvinner og menn er et faktum. Kvinner har innover tiss, menn har utover tiss. Det er noen forskjeller når det kommer til kroppsbygning, bruk av de to hjernehalvdeler med mer – men at noen prøver å bruke disse forskjellene for å undertrykke kvinner sier vel strengt tatt mer om dem.

Det er likevel en forskjell. Og det er kanskje her mitt hovedpoeng kommer på banen. Jeg er ikke så opptatt av at det skal være fullstendig likestilling i samfunnet. Kvinner er fra naturens side ofte mer omsorgsfulle enn menn, dermed er det naturlig at flest kvinner velger yrker innenfor sektorer som helse og utdanning. Det er helt greit det – for min del tenker jeg at likeverd ikke likestilling er det viktigste.

Kvinnekampen har kommet en lang vei, men det er fremdeles langt igjen. Det har ikke vært en enkel vei, og mange har virkelig kjempet for at kvinner skal ha de rettigheter de har i dag. Dette burde vi fortsette med. Dette er en dag hvor vi må feire hvor langt vi har kommet, for 104 år siden hadde ikke kvinner stemmerett i Norge. Samtidig er det viktig å bli engasjert og motivert til videre kamp. Det er fremdeles mange land hvor kvinner ikke får stemme, kjøre bil eller gå på skole av den enkle grunn; de er kvinner.

Jeg er feminist, men jeg driter i likestilling. Det er kanskje kontroversielt, men jeg synes at samfunnet burde bli mer opptatt av å sette pris på ulikhetene mellom mennesker heller enn å prøve å utjevne dem. Jeg er feminist som elsker å gå i rosa, pynte meg og lakke negler – samtidig så elsker jeg å være ute, bli skitten og snakke piss. Jeg er meg, og uavhengig av om tissen min går ut eller inn burde jeg være like mye verdt.

 

Slik endte Expedition Amundsen (i år)

Hentet med snøscooter og kjørt videre til legevakten i ambulanse. Avslutningen på Expedition Amundsen ble ikke helt som jeg hadde sett for meg. 

La meg starte fra begynnelsen. Camilla og jeg ankom Eidsfjord onsdag ettermiddag. Vi var påmeldt i lagklassen og hadde som mål å gjennomføre. Etter å ha sjekket inn og levert pulker og ski var vi klar for å delta på verdens kanskje hardeste skiløp.

Torsdag ble alle deltakere fraktet opp til Haukeli. Der ble vi møtt av skikkelig snøvær. Tiden fra ankomst til startskuddet gikk, var knapp. Det var så vidt vi rakk den siste finpussen på pakkingen og spenne på oss ski og pulk.

Da vi endelig kom oss til startstreken var den individuelle starten gått. Vi så dem slite oppover den første og bratteste bakken. En halvtime senere gikk startskuddet for lagklassene. Det ble skikkelig kork opp de første bakkene, og køen var lang. Skulle hele turen gå i dette tempoet hadde jeg klart meg godt.

Selv ikke hel-feller var nok til å få feste oppover. Snøen var grusom, bakken bratt og pulken tung. Ingen god kombinasjon. Men opp kom jeg, etter mye strev og banning – aller sist og aller bakerst.

Allerede her kjente jeg at ikke alt var som det skulle. Murringen i knærne ga seg ikke. Men vi fortsatte, kanskje det gikk over, kanskje det kom seg etter hvert. Etter noen timer tok vi en matpause. Camilla så på meg og sa at hvis vi skulle snu, hvis jeg trodde at dette kom til å gå på helsa løs, så måtte vi gjøre det nå.

Det er en av de vanskeligste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. Skulle jeg gi opp nå? Snu og gå tilbake? Bare innse at knærne ikke holder og akseptere at dette ikke er tiden for å gjøre ekstreme ting? Eller fortsette, tenke at dette går bra og aldri gi opp – på tross av at det kunne ødelegge knærne mine som jeg skal ha og bruke resten av livet mitt?

«Vi snur.» Camilla greide ikke helt tolke hva jeg sa mellom alle hikstene, tårene og hulkene. Men jeg tror hun forsto hva jeg prøvde å formidle. Da var det godt å få en god klem og kunne le litt av at snørra rant. Det eneste jeg manglet var en balaklava så hadde jeg sett ut som en barnehageunge som sutret.

Turen tilbake gikk lettere. Å innse sine begrensninger og akseptere at det bare er sånn kan være godt. Kroppen trenger mer tid til å lege seg selv og jeg er ikke klar. Jeg følte meg lettere til sinns enn jeg har gjort på over ett år. Og stolt over meg selv for at jeg har klart å ta den riktige avgjørelsen og snu i tide.

Men innimellom holder det ikke å snu i tide. I den siste bakken på tur nedover mot Haukeliseter, den jeg hadde slitt meg opp noen små timer tidligere, gikk det galt. Jeg tråkket gjennom snøen til ujevnt underlag og plutselig var kneet ute av ledd.

Smertehylet blandet med dyp fortvilelse hørtes helt ned til DNT hytten 500 meter lengre ned i dalen. Jeg måtte grave opp foten, legge den rett og bruke all min makt på å dytte kneet tilbake i posisjon. Det er en smerte som ikke kan beskrives. Samtidig viste jeg at nå er det kjørt. Ett helt år med operasjoner og rehabilitering rett i vasken. Jeg vet ikke hva som var verst, smerten fra kneet eller fortvilelsen over å se all den harde jobbingen forsvinne ned i vasken.

Ambulansen var på plass etter en time. Da hadde jeg fått tatt litt smertestillende fra førstehjelpsskrinet, og pakket soveposen rundt meg. Heldigvis kom Camilla seg hel ned bakkene og fikk tak i hjelp. Etter bare 20 minutter alene oppe i bakken kom tre hyggelige menn fra DNT-hytten til utsetning. Jeg ble fraktet på scooter ned til ambulansen og rett videre på legevakten.

Røntgenbildene viste ingen noen skjelettskade. Nå håper jeg bare at MR-bildene viser det samme. En dag av gangen, jeg orker ikke ta noen skuffelser på forskudd. Enten går det bra, ellers går det over.

Takk for alle lykkeønskinger og støtte i forkant, underveis og etter løpet. Takk til alle som har tatt kontakt i etterkant og ønsket meg god bedring. Takk til alle sponsorer som har hatt troen på meg, jeg gir meg aldri – det er sikkert og vist! Takk til verdens beste gubbe som er der for meg i tykt og tynt og er min bauta. Og aller mest, takk til Camilla – du er verdens beste turpartner, venninne og står støtt som et fjell når det virkelig gjelder. 

Expedition Amundsen, jeg kommer tilbake! 

Klar for Expedition Amundsen!(?)

Vi har inntatt Eidsfjord etter mange timer i bil. Pulkene har blitt kontrollert. Innholdet nøye sjekket, nødrasjoner forseglet og pulken veid. De er losset ombord på busser sammen med skiene. Startnummer er hentet, og vi er registrert. Det eneste som mangler før startskuddet går er informasjonsmøtet om en liten time og en god natts søvn. 

Er vi klare blir vi spurt til stadighet.  JA! Eller nei, men vi later som. Fake it to you make it. Eller klin hakka gal. Min første triatlon var halvironman, og min første tur alene på vinterføre er verdens hardeste skirenn. Skal det være, så skal det være. 

«Hvor er skiene deres?» er også et spørsmål som har blitt gjentatt på registreringen. «Her» svarer vi stolt og viser våre flotte ski pent bundet sammen. Så skjønner vi at alle andre har med seg to par ski for å spare tid på å skifte feller. De minuttene der er vi ikke så opptatt av. Den middagen på lørdag har vi heller ikke meldt oss på, for vi skal kose oss på tur og ikke rushe.

Vi er klare for å gjøre det beste vi kan etter våre forutsetninger. Hva de andre deltakerne skal bryr vi oss ikke om. Vi skal i mål, det er målet! 

Følg oss live her – Team Gjøa 2

Store og små forberedelser før Expedition Amundsen

Nå er det bare tre dager igjen til startskuddet på Expedition Amundsen går. Om tre små dager skal Camilla og jeg stå klare på startstreken med pulkene pakket, sekken full og 100 kilometer på ski foran oss.

Forberedelsene er godt i gang. Det er ikke bare fysiske forberedelser som skal til, det er mye annet som skal være på plass før start. Pakkelisten til arrangøren er lang som et vondt år. Har man ikke med seg alt som er obligatorisk blir man ikke godkjent og får startnummer. Det er naturligvis veldig forståelig, for ute på Vidda må man ha med seg riktig utstyr ellers kan det lett bli kritisk. 

Det er likevel et puslespill. Jeg har ikke alt utstyret så noe skal lånes. Noe utstyr er felles utstyr og her koordinerer Camilla og jeg etter beste evne så vi verken har med dobbelt eller glemmer noe. Så er det å få pakket alt systematisk og huske hvor man har lagt alt. Vekt trenger vi heldigvis ikke bry oss med, for pulkene er langt unna de obligatoriske 40 kiloene.

På toppen av det hele har jeg jobbet ekstra de siste ukene for å få avspasert onsdag til fredag. Det har verken gitt tid til forberedelser eller tilstrekkelig med hvile. En litt dårlig oppladning, men sånn ble det denne gangen og da er det bare å gjøre det beste ut av situasjonen og tenke positivt.

Målet er å komme i mål innen tidsfristen på 72 timer. Vi har overhode ingen ambisjoner om plassering eller tid. Vi skal ut på tur for å kose oss. Det kommer til å bli hardt. Det kommer til å bli jævlig. Men det kommer også til å bli litt av et eventyr – og jeg gleder meg!

4 ganger 4

Intervalltrening er en treningsform hvor man veksler mellom arbeid og pause, og mellom høy og lav intensitet. Det er kjent som en effektiv treningsform, fordi man jobber i kortere perioder med høyere intensitet. Ved å trene etter intervallprinsippet kan man komme i bedre form, forbedre oksygenopptaket og øke forbrenningen.feb3_2 feb3_1

Det finnes mange ulike intervallformer og de kan gjennomføres på sykling, svømming, løping eller andre utholdenhetsidretter.

Det mest klassiske intervallopplegget er 4 x 4. Da løper man i 4 minutter, har pause i omtrent 2 minutter og gjentar det hele 4 ganger. Husk god oppvarming og nedtrapping.

feb3_4nov10_6

I arbeidstiden skal intensiteten være høy, helst over 85% av makspuls. En tommelregel er at det siste intervallet skal gjennomføres på høyere intensitet enn det første. Hvert intervall skal gjennomføres bedre enn det forrige og man skal unngå å sprekke. I pausen er det meningen at pulsen skal synke og man skal hente seg inn til neste arbeidsperiode.

Lykke til, og har du noen spørsmål er det bare å legge igjen en kommentar under!

Siste samling før avreise til Grønland

Selv om det er langt til Grønland trenger man ikke reise langt for å finne liknende forhold med tanke på klima og terreng. Samler man alle menneskene som skal krysse innlandsisen sammen, og tar en langhelg er man ganske nær ekspedisjonslivet, men samtidig veldig langt i fra.

Torsdag forrige uke satt en hel gjeng spente friluftsentusiaster på toget mot Finse. Kupeen var overfylt, ikke bare av mennesker, men også av utstyr. Det kunne nesten minne om en sportsbutikk på skinner.feb2_7

Dette er andre gang Gjøa-gruppen møtes (det er altså vi som skal krysse Grønland sammen). Denne gangen foregikk samlingen i vinter-omgivelser. Ikke bare skulle vi lære en hel masse om telting, brenneren, pakking, bekledning, navigasjon pluss, pluss, pluss i løpet av få dager. Det var også helgen da formen skulle testes. Med bare tre måneder til avreise begynner tiden å bli knapp, er man ikke i rute kan det fort bli kritisk. feb2_6

Da vi ankom Finse startet samlingen ganske umiddelbart. Selv om teltleiren allerede var oppslått, og vi ikke skulle ut på tur denne dagen, var det plenty som skulle gjøres og læres. Da kvelden tok slutt var det også slutt på energi hos denne frøkna. Jeg glemte nesten å tenke over at dette kom til å bli min første overnatting på vinterstid i telt, men det er kanskje ikke så rart. Soveposen gjør at det kjennes ut som om jeg sover i den deiligste og varmeste seng.

Det er luksus å være ute på tur. Dagen starter sent, kl. 7 (til de som lurer står jeg opp 5 hver dag så det er luksus), og frokosten inntas i soveposen etter en deilig nattsøvn. feb2_1 feb2_3

Leiren ble revet og vi startet på dagsmarsjen. Det ble ikke mange øktene på 30 minutter som ble gjennomført på fredagen, men det var ikke planen heller. I dag var det fokus på telting og livet i leir som sto øverst på agendaen. Gleden var stor da Camilla og jeg greide å sette opp telt i sterk vind uten så mye som å ta av en vott.
feb2_10feb2_4

Frem til nå hadde været spilt på lag, eller ikke – alt etter som hvordan man ser det. Oppholdsvær og medvind var hvert fall det vi opplevde både torsdag og fredag. Lørdag derimot våknet jeg av lyder som fikk meg til å tro at teltet kom til å bli revet opp fra bakken. Shit au, tenkte jeg og la meg til å sove litt til.

Da vi endelig kom oss opp av soveposene og skulle starte å rive leir innså jeg at vi hadde litt av en dag foran oss. Guidene var fornøyd; motvind og nesten fullstendig whiteout – i dag skulle vi få prøve oss på Grønlandsforhold.feb2_12 feb2_11 feb2_9

Men når man kommer fra en forblåst liten øy i Nordland er ikke være og vind noe man bryr seg så mye med. Ut må man jo uansett, og ikke er det stort man kan gjøre med det. Det var betraktelig mye tyngre å gå i motvind enn i medvind, men til gjengjeld føler jeg meg aldri så levende som når jeg får oppleve litt rufsevær.feb2_15

Ved lunsj forlot jeg gruppen og vendte tilbake til sivilisasjonen, en dag før resten av gjengen. Det var litt av et eventyr det også, men hvis du vil høre mer om det foreslår jeg at du tar enn titt på forrige innlegg: Fra vintertur på Finse til rødløper på Gullfisken.feb2_8

Nå skal jeg bare trekke pusten og drite litt i janteloven. Jeg er sinnsykt stolt av meg selv etter helgen. Den første samlingshelgen i september gikk jeg bakerst uten sekk eller dekk hele veien. Da jeg kom hjem lå jeg på sofaen i minst en uke i strekk – kroppen var utslitt etter påkjenningen. Denne helgen gikk jeg tet store deler av turen, og hang med hele veien. Selvsagt kjente jeg at jeg hadde brukt kroppen, men sånn skal det da være. Hardt, målrettet arbeid lønner seg – jeg har sagt det før og jeg sier det igjen.

Fremover blir det større fokus på telt, navigasjon, brenner og alt annet som tilhører ekspedisjonslivet. Treningen skal jeg selvsagt også fortsette med, det bedre form jeg er i det mer får jeg koset meg på mitt liv hittil største eventyr.

Fra vintertur på Finse til rød løper på Gullfisken

Toget fra Finse til Oslo tar like over fire timer. En liten time etter togets ankomst er det på tide å dra på Gullfisken 2016 med riksdekkende tv-dekning og masse kjentfolk. Om du enda ikke ser utfordringen, så la meg gi deg et lite innblikk i deler av min lørdags ettermiddag:feb1_1

Jeg nærmest løper ombord på toget med skiene på beina. Mine fire kolli veier mer enn ett voksent nesehorn, nesten hvert fall. Og absolutt alt som ikke er pakket vanntett var vått. Jeg er våt, solbrent og sliten etter en lang helg på tur. Det er mange dager siden forrige dusj, og toalettfasiliteter har det vært lite av. Om fire timer kommer toget til Oslo S, og når jeg går av toget i høye hæler og pen kjole skal jeg være klar til årets begivenhet.

Så hvordan i alle dager løser man en slik utfordring? I utgangspunktet hadde jeg et lite håp om å rekke en dusj på hotellet på Finse. Den planen måtte jeg fint se forsvinne mens klokken tikket og vinden blåste på som verst. feb1_8

Våtservietter, tørrshampoo, parfyme og en vanntett pakket bag med finstasen var svaret. I tillegg til hyppige, men dog korte, toalettbesøk. Her er det viktig å tenke på de andre passasjerene, kan jo ikke okkupere toalettet en time i strekk. Men 11 små besøk som utgjør en time til sammen må da være innafor? feb1_2

Utrolig hva man kan få gjort på et tog. Og utrolig hva litt sminke kan gjøre med en person. Personlig foretrekker jeg å gå uten sminke og bare være meg selv, slik jeg er. Men innimellom er det utrolig stas å fjonge seg litt. Sånn som når man blir invitert på Gullfisken, og for første gang går på rød løper.

Det ble en minnerik kveld. Gullfisken var kult det, men det var after-party’et som virkelig var prikken over i-en. Kontrasten fra kvelden før var stor. Det føltes nesten som om jeg levde to separate liv. Den ene natten i telt i minusgrader i svett ullundertøy i en svær sovepose, og den neste på storslagen fest. Heldigvis er jeg samme jente uansett hva jeg holder på med, og innimellom må det være lovt å få i både pose og sekk.

Slik lager du termotrekk til drikkeflaske

Termotrekk til drikkeflaske er et must når man skal ut på lang tur i minusgrader, ellers fryser vannet i løpet av dagen. Skal man kjøpe termotrekk på butikken koster det ofte mer enn flasken. Lager du derimot ditt eget koster det ikke stort, og penger spart kan lett bli penger til en ny tur eller annet utstyr.jan8_1

Alt man trenger er: 

  • Ett gammelt liggeunderlag (eller et billig liggeunderlag fra sportsbutikken), det trenger ikke være noe fancy – bare det gir isolasjon.
  • Gaffatape
  • Saks
  • Penn eller tusj

Slik lager man termotrekket skritt for skritt: jan8_2
Tegn rundt bunnen av flasken.jan8_4Tegn eller bruk linjal langs bunnen av flasken og toppen.jan8_5Klipp ut bunnen og langs linjen som blir bunnen slik at det blir en sirkel som henger fast i rektangelet. Den skal brukes til å isolere under flasken og tapes fast     resten av trekket. Ikke klipp av sirkelen, den skal henge fast i resten av trekket.jan8_6Finn ut hvor langt trekket skal være med å rulle det rundt flasken og markere med tusjen. jan8_7
Klipp til så trekket akkurat dekker rundt flasken. jan8_8Bruk gaffatape til å feste kantene i rektangelet sammen. Bruk gjerne såpass mye tape at du kan brette det rundt kantene for å gjøre det ekstra slitesterkt. jan8_11Tap bunnen (sirkelen) fast til resten av trekket. Bruk mange små taper slik at det er tapet fast hele veien rundt.
jan8_12
Putt flasken i trekket og vips; du har ditt helte eget termotrekk til drikkeflaske som ikke koster mange kronene. Det rosa trekket er ett slik man får kjøpt på diverse sports – og friluftsbutikker, men det hjemmelagde fungerer likså godt og er mye billigere.

Ett liggeunderlag holder til omtrent seks flasker og to matbokser om man er flink å utnytte plassen. Jeg brukte ett gammelt underlag som aldri er med på tur lengre. Gjenbruk er helt supert, både for lommeboken og miljøet!

Lykke til, og skulle du lure på noe er det bare å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet under. 

Skøytetur på Oslofjorden

Gradestokken viser minus og sola skinner. Ikke bare er det glatt og isete på veiene, men havet har også fryst til is – hvert fall noen steder. Det betyr perfekte skøyteforhold!jan7_2 jan7_5

Helt siden jeg var liten jente har skøytetur vært fast familieaktivitet når det er is på fjorden. Og ble det ikke isen trygg nok fikk skøytebanen holde.

Så da forholdene var perfekte og jeg var ferdig tidlig på jobb måtte jeg ta en telefon hjem. En time senere var (nesten) hele gjengen samlet på isen utenfor Henie Onstad. jan7_6 jan7_4 jan7_3

Vi gikk nesten helt over til Fornebu og tilbake. Isen var ikke helt perfekt, men det spilte ingen rolle. Med strålende sol og perfekt vintertemperatur var det likevel fantastisk. Og basert på antallet som var ute på isen tør jeg påstå at det var flere enn meg som synes dette var en perfekt dag for å stå på skøyter. jan7_1

Bærum kommune sjekker isen og setter ut trær for å markere hvor lang isen var trygg. Så hvis forholdene forblir som nå skal jeg definitivt komme meg ut med skøytene igjen til uken!

En trapp til himmelen

En gammel og knirkete tretrapp lå beskjedent til i en idyllisk liten, svensk landsby. Solen skinte selv om temperaturen var lav, og den svenske skjærgården var på sitt nydeligste. Eventyrlysten våknet momentant, og beina begynt å gå som på refleks.jan6_2 jan6_6

Det er deilig å være på hyttetur uten noe som skal gjøres eller fikses. Ingen hastverk og tid til å gjøre akkurat det man vil når man vil. Som å finne en gammel trapp og starte på turen oppover som man ikke aner hvor leder en. Dra på oppdagelses ferd og kjenne på sommerfuglene i magen når man beveger seg på ukjent territorium.

Turen oppover var kronglete og bratt, men det høyere vi kom det nydeligere utsikt. Selv om jeg har vært en del rundt omkring i området rundt hytten har jeg aldri hørt noe om denne turen. Kanskje svenskene vil ha den for seg selv, noe jeg forøvrig har lett for å forstå. jan6_3jan6_7 jan6_8 jan6_9

Utsikten fra toppen var ubeskrivelig. At solen sto lavt og Fjellbacka var badet i dust rosa lys gjorde det til en magisk opplevelse. Sitte der på toppen og dingle med beina med en utsikt jeg sjeldent har sett maken til etter en vellykket oppdagelsesferd. jan6_5

Det er det som er så spennende med å gå på oppdagelsesferd; man vet aldri hvor man ender opp. Innimellom ender man opp med eventyrlige opplevelser, og noen ganger ender man opp på skikkelig bomtur. Denne gangen traff vi midt i blinken, og det er takket være eventyrlysten og en nysgjerrighet som kanskje er i overkant stor.

Verdens enkleste pannekake oppskrift

Sunt, godt, lettvint og mettende, fire ord som beskriver mine bananpannekaker relativt godt. Vil du ha en enda bedre beskrivelse burde du teste ut denne oppskriften. Og for å være helt ærlig, jeg anbefaler sistnevnte. jan5_1

Ingredienser:
1 egg – 1 banan – vaniljepulver – havregrynjan5_3 jan5_2

Fremgangsmåte:
Mos bananen med en gaffel. Rør i egg, vaniljepulver og havregryn. La røren svelle i minst 15 minutter, men ikke noe voldsomt mye mer enn en time da blir røren brun og slimete. Stek på lav varme med smør eller olje.

Syltetøy, rømme eller brunost er favoritten på pannekakene, men de er også nydelige uten pålegg. Jeg pleier å lage flere når jeg først står på kjøkkenet og pakke med meg i matpakken. Når søtsuget melder seg er dette den perfekte måten å stilne suget og bli mett i magen. Så bon appétit!

Solskinn i den svenske skjærgården

Jeg vil bare starte dette innlegget med å si tusen takk! Tusen takk til alle som har stemt på meg som «årets turjente», har delt innlegget, alle hyggelige meldinger og gratulasjoner for nominasjonen. Det setter jeg ufattelig pris på. Og til de av dere som ikke har stemt så håper jeg du tar deg tid til å gjøre det HER. jan4_1jan4_2jan4_3 jan4_4 jan4_5 jan4_6 jan4_7

Denne helgen blir tilbragt på hytten til min tante på svenske kysten. Innimellom er det så innmari deilig å komme seg litt bort hjemmefra, fra det travle og hektiske med en gjøremålsliste som aldri tar slutt. Bare å nyte tilværelsen, hverandre og ta en liten pause. Jeg setter i hvert fall veldig pris på slike stunder. Nå er det på tide med god middag før kortstokken finnes frem. Mer hyttekos enn det blir det ikke. God helg! 

Jeg er nominert til årets turjente

Turjenter.no skal kåre «årets turjente 2016», og jeg er blant de nominerte! Jeg kunne ikke tro mine egne øyne da det tikket inn en melding om at jeg var nominert, men det er jeg altså – sammen med 57 andre flotte, turglade jenter.

Jeg er så utrolig takknemlig for å ha blitt nominert. Det gir virkelig en motivasjons-boost og vekker eventyrlysten om mulig enda mer. Ikke minst var det overraskende. 2016 var langt fra mitt mest aktive år. Men på tross av to operasjoner og mye motgang forsvant aldri turgleden eller lysten til å være utendørs. Små eventyr ble plutselig veldig store når man har vært hjemme i lengre tid og hatt vondt bare man reiser seg fra sofaen. Og gleden over å være tilbake i aktivitet utendørs var enorm.

Så tusen takk for nominasjonen.

Videre er det slik at de 15 deltakerne med flest stemmer går videre til semifinalen. Der vil en jury bestemme hvem som går av med den gode tittelen og en fantastisk premie.

Som de av dere som leser bloggen fast kanskje har skjønt; jeg gjør ingen ting halvveis. Så når jeg først har muligheten til å bli kåret som årets turjente – da kliner jeg til.

Så kjære alle sammen, gi meg en stemme her. Alt du trenger å gjøre er å fylle i e-postaddresse og huke av bildet av meg, før du trykker send og har avlevert din stemme. 

Stem her!

Pippi på skitur

Ikke bare er jeg dårlig til å stå på ski, jeg har minimal med erfaring med pulk. Ett super godt utgangspunkt for å krysse Grønland. Jeg tenker som Pippi; dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg sikkert.jan2_4jan2_3

Utfordringen har vært at været ikke spiller på lag. Hadde det vært skiføre hadde det ikke vært noe problem. Da skulle jeg kost meg ute på ski daglig og blitt en råtass til å trekke pulk.

Så da anledningen bøy seg i nyttårshelgen var jeg ikke sen med å takke ja. Vi ble invitert med på hyttetur av et vennepar for å feire nyttårsaften.

Ikke bare var det kjempehyggelig å feire med gode venner, god mat og inngangen til ett nytt år. Det ble noen gode turer på nye ski med improvisert akebrett-pulk. jan2_1jan2_6

Etter helgen har jeg fått bekreftet to ting: En, jeg er akkurat så dårlig som jeg trodde til å gå på ski. To, jeg er mye bedre til å trekke pulk enn jeg trodde – så trening funker! Og med viten så er det bare en ting å gjøre for å bli bedre på ski. Trene, trene, trene og trene litt mer. jan2_5

Nå håper jeg bare at været vil være litt medgjørlig, for dette ga virkelig mersmak og jeg trenger virkelig treningen!

Et tilbakeblikk på 2016

2016 er allerede over, og nok en gang er jeg forbløffet over hvor raskt ett år kan gå.  Oppsummert var 2016 et år med mye skader og rehabiliteringstid. Likevel vil jeg si at det var et fantastisk år. Det er klisje å si, men i løpet av det siste året har jeg møtt så mange flotte mennesker, opplevd så mye fint og sitter igjen med minner jeg aldri ville vært foruten.

Så her er 2016 i korte trekk:

Januar. I begynnelsen av januar flyttet jeg inn i Villavilla kula. Her har jeg det siste året laget meg et skikkelig pippi-hjem hvor jeg har min base i en ellers hektisk hverdag. 

Februar. Etter å ha vært sykemeldt i godt over tre måneder fikk jeg i februar endelig innkalling til operasjon. Det var en lettelse – ventetiden var snart over, men samtidig skremmende. Var mildt sagt lei av å være hjemme hver dag med store smerter, og lite å gjøre.jan1_2Nyoperert og i relativt elendig form, heldigvis er smertestillende og Harry Potter filmer god hjelp.

Mars. Så kom dagen jeg skulle inn på sykehus og kuttes opp. Jeg viste det kom til å bli vondt, men at det ville være så ille kunne jeg ikke forestilt meg i min villeste fantasi. Likevel var det noen høydepunkter denne måneden.jan1_12
Etter seks uker kunne jeg endelig bøye kneet litt igjen; en liten seier. a76ff90d-ecae-4f93-91fe-bb122665b70fTrening var en viktig del av rehabiliterings perioden. 

April. Etter fem uker kunne jeg endelig bøye kneet til 90 grader, det var et høydepunkt i seg selv. Smertene begynte å avta og jeg fungerte endelig som et normalt menneske igjen, nesten. Å kunne svømme litt igjen var også til god hjelp, det var lyspunkter i hverdagen. skjermbilde-2016-07-18-kl-00-04-08
Reklameinnspilling med Birk Sport. 48a96abd-502d-41ff-9f15-cc1a165d2430Og endelig åpnet Frognerbadet.jan1_11Og det ble mulig å svømme på Sognsvann med våtdrakt.

Mai.  Min første sykkeløkt på flere måneder. Jeg var med reklameinnspilling for Birk Sport. Og lykken var stor da Frognerbadet åpnet.jan1_6 jan1_8 jan1_9Kjærestetur i Barcelona er aldri feil, en god avkobling fra alt som heter sykemelding og vondt. 

Juni. Formen var virkelig på stigende kurve. Endelig kunne jeg puste ut, operasjonen var vellykket. Mot slutten av måneden dro jeg til Barcelona med gubben. Det var virkelig en drømmeferie!jan1_6Gøteborg er en by jeg vil tilbake til.jan1_10Det samme gjelder København. DSC_0312-800x1120Gleden var stor på første sykkeltur etter operasjon nummer to. 

Juli. Og enda en operasjon. Høyre kne ble en mye mindre omfattende operasjon enn venstre, så smertene var mye mindre og rehabiliteringstiden kortere. Det tok ikke mer enn to uker før jeg var tilbake på trening. Mot slutten av juli fortsatte sommerferien med biltur til Gøteborg og København. dsc_0519_edited Rehabiliteringstreningen var igang for fult. dsc_1149_editedOg svømmingen var bedre enn noen gang.  sept1_1

August. Var en fin måned. Bra vær, knærne ble bedre og mye gøy på timeplanen. Jeg startet å jobbe så smått igjen, og lyset i enden av tunnelen nærmet seg.

sept3_2 Første løpetur på 1,5 år. Det gikk ikke fort, men det var smertefritt. sept6_4 21-årsdagen ble feiret tre dager til ende.sept10_4 sept10_5Samling i Hakkadal med gjengen jeg skal krysse Grønland med. 

September. Var litt av en måned. Jeg fylte 21, hadde en fantastisk bursdag og lanserte ny blogg. Jeg kunne starte å løpe igjen. Dro på samling med gruppen jeg skal krysse Grønland med, og startet forberedelsene mot ekspedisjonen. okt1_2 okt5_2 Sykkelen ble tatt ut på tørre veier og jeg nøt hvert sekund. okt7_7 Aleksander Gamme og jeg tok en liten pause i feiringen av Turjenter.no sin ett års dag. okt10_4 Treningen mot Grønland begynte, og jeg var ute på eventyr i marka rundt Oslo så ofte jeg kunne. 

Oktober. Turer i skogen og trening. Jeg var på turjenter.no sin bursdag, og koste meg ute med gode venner. nov3_4 Årets første og siste snøfall, krysser fingrene for mer snø i år!nov10_6 Jeg blir et lykkeligere menneske av å være ute, uansett vær. des10_1Endelig tilbake i jobben som instruktør på Elixia etter ett år i sykemelding. 

November. Årets første og siste snøfall, klart dette måtte bli bra. Jeg startet i full jobb igjen, det var litt av en forandring etter et helt år sykemeldt. Det var godt å være tilbake i hverdagen, men samtidig utrolig slitsomt. Jeg fikk også beskjed om at jeg fikk plass på Expedition Amundsen neste mars med Camilla.des3_1 Camilla og jeg var på treningssamling og hyttetur, i år skal vi både delta på Expedition Amundsen sammen og krysse Grønland. des2_3 Krysser stavene for endt dag og en god treningsøkt. des7_1-2 I 2016 fant jeg mine trofaste turkamerater; Pelle og Ola.nov6_5 Julestemningen slo til på julegrantenning på Universitetsplassen. des11_3Og julen ble feiret i regnfulle Bergen. 

Desember. Første helg var jeg på hyttetur med Camilla. Treningen mot Expedition Amundsen var endelig i gang, for ikke å snakke om Grønland. Jeg koste meg i førjulstiden, ordnet hjemme, pakket gaver, bakte og tilbrakte tid med venner og familie. Selve julen ble feiret i Bergen. Og nyttårshelgen ble tilbrakt på hyttetur.

Ved slutten av hvert eneste år har jeg inntrykk av at aller fleste sitter igjen å tenker på hva man ønsker å gjøre annerledes det kommende året. Man tar en runde og tenker på sine feil og mangler, og lover seg selv at neste år skal jeg bli en så mye bedre versjon av meg selv.

Men ikke denne gangen. Året ble kanskje ikke som forventet eller ønsket, men det ble ett sabla fint år. Jeg har innsett at livet er en berg – og dalbane. Man kan ikke alltid kontrollere det som skjer, men man kan alltids gjøre det beste ut av enhver situasjon.

Nå gleder jeg meg til 2017. Jeg har så ufattelig mye å se frem til, men aller viktigst jeg gleder meg til å fortsette å leve livet mitt akkurat slik det er!

Kvalitetssikring gjennomført av Urd

Grønlandsturen nærmer seg med stormskritt. Ikke bare skal jeg være i form til å tåle den tunge belastningen, det er tusen andre ting som skal være på plass og i orden før avreise. 

En av de viktigste tingene er utstyr. Jeg er fullstendig enig i at utstyr ikke er alt. Skal man på en liten skogstur en søndags formiddag trenger man verken de nyeste fjellskoene eller den feteste ryggsekken. Men i dette tilfellet kan det bety liv eller død, man har ikke lyst til å angre på utstyret når man ligger i storm i et lite telt på verdens andre største innlandsisKjenner på været Jakken overlever stormen

Derfor er jeg ikke bare kritisk når jeg velger hva jeg skal ha med meg i pulken, jeg skal gjerne ha testet det både en og to og tre ganger, og dobbelsjekket at trippelsjekkinen stemmer.

Og der hadde jeg flaks! For dagen etter jeg fikk ekspedisjonsjakken i julegave fra verdens beste hadde værgudene bestemt seg for å være på min side. Første juledag er den perfekte dagen til å «leke» med de nye gavene, og jeg hadde virkelig anledning til å se hva denne jakken var god for. Skal være moro med regn i Bergen

Så selv om Urd sto på sitt verste, det regnet så mye at jeg sverger på å ha sett fisk svømmende rundt i gata og gravitasjonskraften ikke så ut til å fungere, det regnet sidelengs, så var jeg altså tørr og varm under skjoldet av en jakke.

Så da kan jeg krysse av det på listen. Jakken er testet og godkjent av Urd. Det var bare litt kjedelig å prøve å fly hjem dagen etter når vinden hadde tatt seg opp.

En liten julehilsen fra Bergen

Da er juletiden godt i gang. God mat, drikke, hyggelige mennesker og skikkelig dritt vær. Med andre ord; julen feires i Bergen. Regn på bryggen i Bergen Juleposering på bryggen i Bergen

På bryggen i Bergen

Selv om jeg aldri har feiret jul i Bergen før har jeg tatt med meg mine tradisjoner, så samme julaften – et annet sted. Det ble en lat morgen med julestrømpe og Tre nøtter til Askepott, etterfulgt av kirkegang. Så var hele gjengen samlet til julemiddag før pakkene under treet (som jeg har kjent, klemt og ristet på i mange dager) ble åpnet. Det var virkelig julegaver med stor J, kunne ikke vært mer fornøyd – mine kjæreste kjenner meg godt. Og i pakkene var det blant annet flere nødvendigheter til Grønlandsturen. Julehygge på bryggen i Bergen I regnet kjenner man at man lever på bryggen i Bergen

Nå skal julen nytes med familie og venner. Dette er en høytid jeg virkelig setter pris på, spesielt fordi familie og kvalitetstid står så høyt. I morgen setter vi snuten hjemover mot Østlandet i storm. 

Og med dette ønsker jeg alle en riktig god jul. Ta vare på hverandre og nyt de deilige romjulsdagene!

Gruppeinstruktør på SatsElixia

I nesten fire år har jeg jobbet på Elixia som gruppeinstruktør. Det er virkelig verdens beste jobb!

Jeg har blitt en potet, og kan ha mange ulike timer. De timene jeg har vanligvis er Cycling, Indoor Running og diverse styrketimer i sal. I tillegg har jeg TRX, kampsport og enkelte andre konsepttimer, des10_3 De siste årene har jeg ikke hatt faste timer, men som vikar får jeg tilbud om overraskende mange timer, og tar selvsagt de jeg kan. I går hadde jeg TRX etterfulgt av Indoor Running, en fantastisk kombinasjon. Begge timene var fulle og det varmer selvsagt hjertet at så mange deltar på mine timer, og ikke minst at jeg får så mange gode tilbakemeldinger. des10_1

Så er du medlem på SatsElixia og bor i Sandvika-området må du gjerne komme på en time med meg! Jeg lover at timene mine er skikkelig hardøkter med masse treningsglede og fult fres. Fra januar skal jeg ha sykkeltime hver mandag.

Mine turkamerater; Pelle og Ola!

Å dra på tur alene kan være deilig. Bare å nyte tilværelsen, naturen og sitt eget selskap. Samtidig elsker jeg å være på tur sammen med andre. Delt glede er virkelig dobbelt glede, og små eventyr blir lett store når man har noen å dele dem med. Likevel er jeg (sær som jeg er) en av dem som kan dra på lange turer helt alene – jeg trives godt i mitt eget selskap.

Nå om dagen er jeg sjeldent på tur alene. Pelle og Ola henger stort sett på slep. Det er altså dekkene mine, og til deg som lurer; nei det har ikke klikket for meg. Jeg har bare vært for mye ute alene og har blitt selskapssyk etterhvert. Så her kommer en liten presentasjon av mine turkamerater gjennom tykt og tynt:des7_2-2des7_4-2

Ola er den eldste i flokken. Han er den som er best dressert, men også den eneste som så langt har greid å spenne bein på meg i nedoverbakke. Ola er en sjalu type og liker best å ha meg for seg selv, det var derfor ikke særlig populært da Pelle kom inn i flokken. Likevel er han et godt dekk som henger på i sol som i regn. Samlemanien jobber vi med, det er et kjent problem med dekk. De tar med seg alt de kommer over på sin vei og nekter å gi slipp når vi kommer til bilen.

Pelle er det nye tilskuddet. Han er en liten raring, og veier mer enn Ola – en kraft plugg med andre ord. Han er en skikkelig tøffing, men det blir man vel når man blir etterlatt på sin første tur. Tauet røyk og ta jeg nærmet meg heimen oppdaget jeg at han var borte. Da var det bare å snu og dra på leteaksjon. Pelle har mindre samlemani enn Ola, men de er begge glad i å samle på småstein, blader, leire og snø. des7_1-2des7_3-2

Man får det ikke mer moro enn man gjør det til selv, jeg storkoser meg ute på tur med gutta mine. Det har blitt et aldri så lite trekantdrama. Når gubben er med på tur føler han seg rett som det er som «femte hjulet på vogna». For en ting er sikkert; jeg er glad i turkompisene mine!

Om du vil lage dine egne turkamerater kan du ta en titt på dette blogginnlegget!

Nyter dagens siste solstråler rundt Sognsvann

des8_1 des8_2 des8_3

Det er lett å komme seg ut på trening i slike omgivelser. Etter en uke med redusert treningsmengde kjørte jeg hardt i går; to runder rundt Sognsvann med to dekk på glattisen. Enten måtte jeg gå på ren is og risikere å falle og skade meg, ellers måtte jeg virkelig jobbe for å få med meg dekkene i grøfta. Jeg gikk for sistnevnte og har aldri hatt en så hard dekktrening før. Jeg er støl i rumpestumpen og lårene, men det er bare deilig. Håper jeg får flere anledninger til å dra tidlig fra jobb og nyte noen solstråler med Pelle og Ola (dekkene).

Tiden flyr når man har det bra

Tredje søndag i advent, 13 dager til julaften og snart ett nytt år med nye muligheter! Hvor i alle dager ble det av tida? Hver gang jeg stopper opp og tenker på det føler jeg at panikken tar meg, så minner jeg meg selv på at tiden går fort når man har det bra. Det er virkelig noe i det ordtaket, for aldri går tiden så sakte som når man har det kjipt eller vondt. Og aldri går tiden så fort som når man koser seg og er lykkelig.

Jeg føler meg så ufattelig heldig om dagen. Det virker som om ting ordner seg for snille jenter (bank i bordet), og jeg er så takknemlig for å ha en kropp som fungerer. For tro meg tiden går ikke fort når man venter på å bli operert. des6_5 des6_4 des6_3

Nå som det er jul setter jeg ekstra fokus på hygge og å kose meg de få dagene som er igjen før jula er over. I dag arrangerte mine fine foreldre julelunsj for familien. Alle bidro med litt mat til felles koldtbord, og resultatet ble et heidundranes måltid med alt for mye godt. Jeg overspiste meg så jeg fikk mageverk, og jeg frykter at det ikke er siste gang denne julen (snakker om I-landsproblemer). Nå er jeg ferdig med (nesten) alle julegavene, og har ikke stort annet på timeplanen enn jobbing og mange hyggelige besøk til og av gode venner og familie. Ønsker alle en riktig fin adventstid! 

Girls Just Want to Have Fun

To stykk gærne jenter på tur er oppskrift på en vellykket tur. Vel, hvert fall nesten – fire store dekk, to tunge sekker, mye god mat og litt vin står også på innholdslisten. Det er ingen tvil om at jeg hadde en fantastisk helg på hyttetur. Latteren satt løst og skravla gikk i ett – litt banning over tunge dekk som ikke helt oppfører det var det også rom for.

For meg er ikke turen å bevege seg fra A til B, det er alt mellom. Heldigvis deler jeg denne oppfatningen med Camilla, så da vi var ute både lørdag og søndag suste vi rundt i mange timer. Det ble spontane pauser for å ta bilder, tulle og tøyse, se på himmelen og for å justere bekledning. Vi kan ikke holde på slik (hvert fall ikke i den grad) på Expedition Amundsen eller over Grønland, så da gjelder det å få utløp for alt sprell før avreise. des3_5 des3_4 des3_3 des3_2 des3_1

Det skal ikke mer enn en dag til før jeg lengter ut igjen. Heldigvis blir det ikke alt for lenge til neste treningshelg, og kalenderen i 2017 er allerede fylt med utflukter, reiser og mange mange turer. Det er så klisje å si, men man lever bare en gang – så da gjelder det å leve til det fulle! 

Såre føtter og endeløse skogsveier

Ut på tur aldri sur er et kjent ordtak. I denne sammenheng er det en perfekt beskrivelse av dagens treningstur på Viddaseter. Det har riktig nok vært et slit å trekke på to dekk med tung sekk på ryggen mange timer i strekk, men du verden så godt det er.des2_1 des2_2

Camilla og jeg skal delta på Expedition Amundsen sammen. Hun er også en av de jeg skal krysse Grønland sammen med, så vi har samme mål i sikte og samme treningsplan. Så når vi endelig hadde fri fra jobb samme helg måtte vi ut på tur sammen.

Det ble riktig nok hyttetur denne gangen og ikke telttur. Siden alt utstyr enda ikke er på plass og det er begrenset med snø var det like greit. Så denne helgen har vi «team building» med fokus på planlegging, testing av utstyr og sosialt hygge, også blir det nok mer trenings fokus helger på nyåret. des2_3 des2_5 des2_4

I dag har vi gått nesten 20 kilometer. Det har tatt så mange timer at det kan vi ikke si høyt, men at vi har hatt det gøy er det ingen tvil om. Dette er den lengste turen jeg har gått med dekk, og ikke minst dette er den andre turen min med to dekk – så progresjon er det ikke mangel på. Knærne har vært gode, og selv om kroppen er sliten er det godt å kjenne at beina tåler belastningen. Det er tross alt ikke mange månedene til vi står på startstreken på verdens hardeste skirenn!

Løpekveld med 2XU

I går arrangerte 2XU løpekveld med løpecoach Marte Kristiansen og Thor Kristian Øvergaard. De er en del av Team Kristiansen og er virkelig fagpersoner når det kommer til trening og spesielt løping. Det ble en times foredrag med fokus på puls og trening, før vi testet teori opp mot praksis. Alle deltakerne, minus meg, deltok på en times intervalløkt ute i kulda. Jeg er fremdeles ikke i stand til å løpe en time i strekk, så jeg nøyde meg med å være med på oppvarming og nedtrapping. Likevel ble det pers på meg e.o. (etter operasjon), for så lenge har jeg ikke løpt i strekk på godt over ett år. Kvelden toppet seg med at 2XU kom med gave til alle som deltok på løpekvelden; den nyeste løpe tightsen laget spesielt for kaldt vær og utendørs trening. des1_1des1_2

Å delta på slike arrangementer gir alltid så utrolig mye motivasjon og treningsglede. Jeg møtte på en rekke kjente fjes som jeg ser alt for sjeldent. Faglig påfyll er også topp, det ga en tydelig indikasjon på at treningsfilosifien jeg ligger til grunne i min plan ikke er fullstendig ute på vidda. I tillegg er det alltid stas å trene med andre og få en ekstra push til å gi på litt ekstra. Tommel opp for supert arrangement fra 2XU!

Julestemning i Oslos travle gater

nov6_3 nov6_1 nov6_2 nov6_4Allerede på onsdag denne uken hadde jeg pyntet til advent/jul i heimen. Tror ikke det finnes noen som liker julen bedre enn meg; jeg elsker jul og desember! Det har  ikke noe med julaften eller gaver å gjøre, det er alt det andre; julestemning, god mat, hygge med gode venner og ikke minst familie, og gamle tradisjoner som går i arv.

Etter jobb i dag tok jeg turen inn til Oslo med familien. Tradisjon tro måtte vi på julegrantenning på Universitetsplassen. Det er virkelig startskuddet for julefeiringen for min del og i år var intet unntak. Det var litt vel mye folk i hovedgatene, men det er en del av opplevelsen. Gatene var nydelig pyntet og jeg gleder meg til å traske mer i travle julegater, gå på skøyter og kose meg i ukene fremover. God advent! 

Saftige grove vaffelkaker

Kroppen og hodet mitt fungerer best om morgenen. Derfor har det seg slik at jeg liker å stå opp tidlig og få unnagjort dagens gjøremål så raskt som mulig. Spesielt om jeg skal lese eller gjøre skolearbeid, konsentrasjonen er mye bedre tidlig på dagen enn sent. Det kommer kanskje ikke som et sjokk at jeg er et typisk a-menneske.

Men uten mat og drikke duger helten ikke. Så hver morgen (etter beste evne) starter jeg dagen med en god frokost uten stress eller hastverk. Selvsagt er det ikke alle dager hvor man har like god tid, men jeg står gjerne opp en halvtime tidligere for å spise en skikkelig frokost før jeg drar på jobb eller trening.

I dag starter jeg sent på jobb. Det har nesten blitt synonymt med superdigg frokost. Så på menyen i dag var grove vaffelkaker med frukt. Her er oppskriften om du også har lyst til å prøve deg på kanskje verdens beste frokost: nov5_1nov4_2

Oppskrift, 1 porsjon

1 ½ dl hvetemel, 1 ½ dl sammalt hvete, fin, 1 dl havregryn, ½ ts salt, ½ ts bakepulver, 4 dl melk, 2 stk egg og 2 ss smør

Bland alle tørrvarene i en bolle. Tilsett melk, egg og smeltet smør – rør alle ingrediensene godt sammen. La den svelle i cirka 10 minutter. Stek, nyt! 

nov4_3

Vaflene ble utrolig gode og saftige, dette var virkelig full score på oppskrift og steking. Nå er jeg klar for jobbhelg, men først litt trening. God fredag og god helg!

Verdens mest behagelige kondisjonstest

Hvilepulstesten er kanskje den mest behagelige testen man kan gjennomføre. Man skal slappe av, ligge flat og uforstyrret, og helst over en lengre periode. Det er den rake motsetning av makspulstesten, som ikke er annet enn ubehagelig og slitsom.Måler hvilepuls. Måler hvilepuls.

Makspuls er individuelt og uavhengig av form. Hvilepuls derimot er trenbar, og en god indikasjon på i hvor god kondisjon du har. Hvilepuls er det minste antall hjerteslag hjerte kan slå i løpet av et minutt. Den gjennomsnitlige nordmann har en hvilepuls på 60 hjerteslag i minuttet, mens toppidrettsutøvere kan ha under 40 slag i minuttet.

Å måle hvilepuls er en fin indikasjon på hvordan formen utvikler seg. Ved å måle hvilepuls regelmessig vil man se hvordan formen utvikler seg og om/hvordan man responderer på trening. Dersom man er eller nærmer seg overtrent vil hvilepulsen øke selv om man ikke har redusert kondisjonen. Det er dermed også en fin måte å sjekke restitusjonsstatus  i perioder med mye trening.Måler hvilepuls. Måler hvilepuls.

Hvilepuls måles helst om morgenen før man står opp fra sengen. Ved å sove med pulsmonitor kan man i etterkant analysere resultatet og finne den laveste pulsen man har oppnådd i løpet av natten. Et annet alternativ som ikke gir fult så nøyaktig resultat er å legge seg ned og hvile uforstyrret mens man bruker pulsmonitor. Ligg minst i 15 minutter, gjerne over en halvtime og bare slapp av. Lykke til! 

100% tilbake

Det skulle altså ta ett helt år, men nå er jeg endelig tilbake fult og helt. Etter ett år sykemeldt, to operasjoner, to rehabiliteringsperioder, mye trening og litt motgang er jeg endelig friskemeldt. Kirurgen og fysioterapeuten har talt, og jeg må si meg enig – jeg er tilbake, bedre rustet enn noen gang.

Det er litt av en overgang å gå fra å være 100% sykemeldt til å plutselig jobbe syv timer om dagen. Ha timer på SatsElixia noen kvelder i uken. Trene, være sosial og blogge. Man legger om livsstilen når man plutselig har hele dagen fri hver dag i mange uker.

I begynnelsen var det vanskelig å tilpasse seg livet som sykemeldt. Jeg hadde utrolig mye vondt og slet med å finne meg til rette i tilværelsen. 20 år og langtidssykemeldt med to knær som går inn og ut av ledd er langt fra en drømmesituasjon. Men så gikk nå dagene, og dager ble til uker, og uker ble til måneder – så oppdager man at man har blitt vant til å være hjemme og på sett og vis greid å fylle tiden med noe som minner om meningsfullt innhold.

Likevel savnet jeg livet mitt. Jeg savnet det livet jeg likte å leve, med hektiske dager og mye aktivitet. Det var et innbitt savn, og tidvis så jeg ikke lys i enden av tunnelen. Men nå står jeg her; friskmeldt fra det som virket som et uendelig prosjekt.

Jeg har gledet meg sånn til denne dagen. Dagen da jeg legger kapittelet med sykemelding, sykehus, operasjoner, smerter, rehabilitering og mye venting bak meg, og starter et nytt og forhåpentligvis bedre kapittel av livet. Det har tatt et år, men alternativet var så ufattelig mye verre – det var rett og slett ikke mulig å leve med slike smerter og dårlige knær lengre. Nå har jeg har en kropp som fungerer og hele livet foran meg.

Et lykkeligere menneske

Å titte ut av vinduet en lørdagsmorgen å se klar blå himmel og sol gjør noe med meg. Det er som om det vekker en indre glede i meg. Så selv om klokken ikke er mange og det endelig er helg og mulighet til å sove lenge, må jeg bare ut! nov10_1 nov10_6nov10_5

Akkurat slik var det i dag. Etter noen i overkant hektiske uker, med jobb, skole og en forkjølelse som aldri vil slippe taket har trening blitt nedprioritert. Med målet om Grønland og en nogenlunde ålreit tid på Expedition Amundsen er det heller kritisk. Men jeg velger å være positiv, det vil aldri gi noen uttelling å trene mens man går på antibiotika og bruker en pakke Kleenex om dagen.

De siste dagene har formen vært på stigende kurve, men jeg har holdt igjen – det gjelder å være smart. Men i dag kunne jeg ikke dy meg, jeg måtte ut. Heldigvis spilte kroppen på lag, og det var ikke noe annet enn skikkelig deilig! nov10_2 nov10_4nov10_7

Det ble en god time i godt selskap av dekket Ola (og gubben). Jeg tok det rolig, og nøt hvert sekund. Selv om jeg gjerne skulle hatt mer snø og skiføre, var det ikke så verst å gå noen runder på Kalvøya. Det var terapi for kropp og sjel, og jeg er rett og slett et lykkeligere menneske nå etter jeg har fått litt luft og mosjon.

Hjemmelagde rundstykker til kveldsmat

Det er hyggelig å invitere gode venner og familie på besøk. Likevel strekker ikke tiden alltid til verken å stelle i stand store middagsbesøk eller komme seg fra jobb eller skole i riktig tid. Derfor blir det oftere og oftere til at jeg inviterer gjester på kvelds.Oppdekning hverdags kveldsmat. Hjemmebakte rundstykker.

En skikkelig kveldsmat blir sjeldent feil. Nybakte rundstykker, godt pålegg og kakao er på min toppliste nå som det er mørkere tider og kaldere vær. Det virket som om gjestene var fornøyde, de gikk hvert fall ikke sulten hjem. Oppdekning hverdags kveldsmat.

Vil man gjøre det enkelt trenger man ikke lage rundstykkene fra bunnen av. Har jeg tid og anledning foretrekker jeg absolutt å slå til med litt hjemmebakst. Et lite tips er å lage dobbel oppskrift med rundstykker og steke det ene brettet bare halvferdig. Da kan man fryse de halvstekte rundstykkene, og ta de opp og steke de ferdig før de serveres – (nesten) like godt som ferske. Oppskriften kommer senere, og den er det bare å glede seg til!

Startnummer til verdens hardeste skirenn

Når man får en plass på «verdens hardeste skirenn» starter tårene å renne. Søren hva i alle dager er det jeg tenker med går gjennom hodet, for hvordan i alle dager skal jeg greie dette under ett år etter jeg ble operert i begge knærne. Samtidig brer lykkefølelsen seg i hele kroppen, dette har jeg hatt lyst til siden jeg hørte om konkurransen og endelig skal jeg få mulighet til å delta. De gale har det godt!loypeoversiktLøypekart til Expedition Amundsen. 

For Expedition Amundsen er virkelig ikke for pingler. Skiløpet går fra Haukeliseter til Maurset i Eidsfjord, 100 kilometer på ski med pulk i Amundsens skispor over Hardangervidda. Pulken skal veie minst 40 kg ved innsjekk og målgang, og terrenget er kupert. Under normale forhold har man maks 72 timer på seg til å fullføre, men ute på vidda vet man aldri hva man møter. Været snur raskt, og deltakerne må være forberedt på å møte alt. Camilla og Joyce Sesilie ute på tur med hodelykt.Camilla og jeg på treningssamling i Hakkadal. 

Heldigvis skal jeg ikke delta alene. Camilla og jeg møttes på samlingshelgen med Grønlands-gjengen. Nærmere sagt vi kjørte sammen opp til Hakkadal, og siden det har skravla gått i ett. Så da jeg foreslo at vi kunne melde oss på Expedition Amundsen som et lag var Camillas respons et umiddelbart; JA!

Så nå skal vi altså delta på det som trolig er verdens hardeste skirenn, før vi bare noen uker etterpå skal ta turen over innlandsisen på Grønland. Som jeg gleder meg til 2017, året da drømmene ble virkelig!

Walking in a Winter Wonderland

Det første snøfallet kom like før helgen her på Østlandet. Jeg kunne ikke annet enn å smile fra øre til øre og danse til julemusikk i stua. Noen er mer glad i vinter og spesielt jul enn andre, og jeg er definitivt en av dem.  Nå må det bare snø litt mer så det blir skikkelig skiføre!Ute å trekker dekk i snøen. Ute å trekker dekk i snøen. Ute å trekker dekk i snøen.

Lørdag måtte jeg selvsagt ut å leke meg i snøen. Ikke bare leke, men også trene. Forholdene utendørs begynner å minne om Grønland, bare i veldig liten skala. Det gjør det mye lettere å trene spesifikt mot ekspedisjonen.

Dette var den definitivt lengste turen jeg har gått med dekk. Og i god vind med snø dalende følte jeg virkelig at det var god trening. Det var godt å komme inn i varmen igjen, men som jeg koste meg ute i vinterkulden. Mestringsfølelsen var nesten til å ta og føle på! Nå gleder jeg meg til å teste nye fjellski og gå med pulk på mange treningsturer fremover.

Sunt og fargerikt kosthold

Kroppen er min maskin, og jeg er ute etter at den skal fungere optimalt. Det betyr at jeg fyller på jevnlig med gode måltider som er næringsrike og smakfulle. Det enkleste er ofte det beste, spesielt for meg som ikke er så glad i å bruke mye tid på kjøkkenet. Dermed blir det mye lettvint mat, men det betyr ikke nødvendigvis at det er usunt.

Når jeg lager og kjøper inn mat er jeg opptatt av gode råvarer. Fargerike grønnsaker og frukt, kjøtt, fisk og egg er faste innslag i kostholdet mitt – og er mulig å lage haugevis med gode retter som metter godt. Det funker for meg og kroppen min!Sunn og fargerik mat. Sunn og fargerik mat.

Jeg er på ingen måte ekstrem når det kommer til kosthold. Tanken min er litt av alt og alt med måte. Men er det en ting jeg er opptatt av så er det å spise råvarer og unngå produkter med lang innholdsliste. Lang innholdsliste betyr ofte at produktet er tilsatt mye ymse og er prosessert.

Samtidig unner jeg meg noe godt med god samvittighet titt og ofte. Sjokolade er en del av mitt daglige kosthold. Det er ikke mye sjokolade hver dag, men litt mørk sjokolade om kvelden mens jeg koser meg med en episode av «Side om side» gjør dagen komplett.

 

oh happy weekend

okt18_2 okt18_3 okt18_1

På tross av jobbhelg og travle dager har helgen vært fantastisk. Det ble ikke noe mer enn jobb, noen få ærender og hyggelig samvær med gode venner denne helgen – og det passet meg perfekt!

Det går fort mot jul, gjøremålsliste er lang som et vondt år og timeplanen er full. Selv om jeg er opptatt av å utnytte tiden godt ved å planlegge og prioritere – les innlegget om hvordan få tiden til å strekke til her – er jeg minst like opptatt av å huske å ta vare på seg selv og de jeg er glad i. Noen timer i gode venners lag var det perfekte avbrekket hvor stress ikke eksisterer og latteren sitter løst. Energilagrene fylles opp, magemusklene får kjørt seg og motivasjonen får seg et boost, slike kvelder er gull verdt.

Ekte sykkelglede

okt16_1 okt16_2 okt16_3

De fleste triatleter har sesong-pause om dagen. Det er velfortjent etter en lang og hard sesong, og noen uker med hvile og redusert treningsmengde har kroppen godt av. Jeg derimot har ikke hatt noen sesong i år og synes det er fantastisk å være tilbake i trening. Jeg nyter å kunne svømme, sykle og løpe – trene hard styrke og trekke dekk. Kroppen blir stadig sterkere og tåler høyere belastning for hver uke som går.

I dag har jeg syklet meg en times tur ute i den nydelige høstsolen. Jeg elsker virkelig høsten, det er noe med naturen i farger og den friske luften som gjør at høsten er min absolutte favorittårstid. Det ble en rolig tur med lav puls hvor hovedfokuset var å nyte naturen og kjenne på sykkelgleden. Kroppen er sliten etter en hard treningsuke så langt – da er det godt med en rolig time for å løsne opp i tunge bein.

Nå venter en god restitusjonsbehandling, før jeg skal innta sofaen med fredagstaco og snop. For flere oppdateringer følg meg gjerne på Snapchat eller instagram med brukernavnet joycesesilieGod helg! 

Slik får du tiden til å strekke til

Et døgn har 24 timer. 8 timer burde brukes til søvn, da er det 16 timer igjen til alt annet. 16 timer er ganske mye når man tenker på det sånn, men i realiteten er det nok flere enn meg som skulle ønske at døgnet hadde flere timer.

Jeg får stadig spørsmål om hvordan jeg rekker alt jeg gjør. Døgnet har jo tros alt bare 24 timer  uansett hvordan man snur og vender på det. Svaret mitt er alltid det samme: planlegning og prioritering.okt15_4okt15_1

Planlegning gir struktur i hverdagen. Skaff deg en agenda eller treningsdagbok og skriv ned alt som må gjøres i løpet av dagen inkludert gjøremål og avtaler. Da for du en oversikt over dagen og ser du kan ta tid eventuelt være mer effektiv. På denne måten er det lettere å få tid til å trene for eksempel. Man ser hvordan neste uke trolig kommer til å bli og planlegger treningsøktene deretter.

Prioriteringer er viktig. Hvis du prioriterer å sitte på pcen fire timer om dagen er det ikke rart det blir knapt med tid til trening. Skriv en liste over hva du ønsker å prioritere tiden din til, gjerne med målsetninger. Da blir det enklere å prioritere rett i hverdagen og få tid til det du ønsker å gjøre.okt15_3okt15_2

Man kan planlegge og prioritere så mye man bare vil, men det er ikke alltid mulig å følge den opprinnelige planen. Ingen dager er lik, og det er umulig å forutse uventede hendelser eller situasjoner. Har man en god plan i utgangspunktet tror jeg det er lettere å håndtere det dersom man er åpen for å endre litt på planen underveis. Kanskje det er greit å ha en plan B eller C, just in case.

Dersom du ikke greier å følge planen er ikke det verdens undergang. Selv om man ønsker at livet skal gå på skinner er det ikke alltid tilfelle. Da er mitt beste tips å se løsninger ikke utfordringer, og lære seg å gi litt faen. Det handler  om at du skal få en hverdag hvor du føler at du rekker det du ønsker å gjøre i løpet av en dag, uten å slite deg ut.

Forberedelser til dårlig vær

okt13_2 okt13_1 ok13_3

Regn, kulde og skikkelig høst-mørke er perfekte forhold for en kveldstur rundt Bogstadvannet. Skal man til Grønland må man forberede seg på at det kan bli skikkelig drittvær, da må man ut å trene uavhengig av hva slags vær det er. For en ting er sikkert; om jeg synes det var kaldt i dag så kommer det garantert til å bli kaldere på innlandsisen. Heldigvis synes jeg det er deilig å være ute uavhengig av klima og vær – for ut på tur aldri sur!

JoyceSesilie the Brand

Ingen ting er umulig – det umulige tar bare litt lengre tid.

og

Drømmer er til for å realiseres.

JoyceSesilie capsen.

Da jeg relanserte bloggen min på egen plattform i september var det oppgraderinger på alle fronter. En helt ny nettløsning med helt nytt design. Et tydeligere konsept og en merkevarebygging av brand’et JoyceSesilie. Høyere kvalitet på alle områder var og er fremdeles tanken.

En av de tingene jeg er mest fornøyd med i forbindelse med relanseringen av joycesesilie.no er den nye logoen min. Den er designet av meg og en god venninne, for så å bli digitalisert og tilpasset nett og trykk. JoyceSesilie capser i ulike farger.

Hvis du ikke har tatt en skikkelig titt på logoen foreslår jeg at du gjør det. I design-fasen var jeg opptatt av å få med alle de tre elementene i triatlon; svømming, sykling og løping – pluss elementene ved friluftsliv. Jeg hadde en ting til på listen av absolutte krav til logoen; det måtte være noe rosa på den. Og alle mine drømmene ble sann. JoyceSesilie capsen.

Nå har jeg fått logoen min på diverse caps’er. Og er ganske så stolt når jeg farter rundt med tidenes kuleste caps på hodet.

Sterk nok til å nå målene mine

Ett av treningsprinsippene går på å trene spesifikt; man må trene på det man ønsker å bli god på. Likevel går ett annet på å trene variert  – her er det lett å bli forvirret for hva betyr det egentlig?

I praksis betyr det at man må tenke langsiktig og se på kroppen som en enhet. Det hjelper ikke å ha kjempebra løpsteknikk dersom man ikke har kondisjonen til å utnytte det. På samme måte som det ikke er bra å være kjempesterk uten å ha et hjerte som tåler å gå opp en trapp uten å nå makspuls.  Målet mitt er å krysse Grønland med stil.Klar for styrketrening.  Det kommer til å bli noen harde dager, men jeg ønsker å være i så god form at jeg kan kose meg på tur og ikke bare ha et slit med tung pulk og lange dager. Frem mot Grønland trener jeg spesifikt ved å gå langeturer med dekk i trekksele. I tillegg trener jeg styrke tre ganger i uken. Det er viktig å ha styrken til å tåle belastningen det er å gå flere hundre kilometer på ski. Klar for styrketrening. Klar for styrketrening.

Ettersom det blir kaldere trekker jeg inn for å trene styrke. Styrketrening er ikke favoritten og dørstokkmila kan være ganske stor, derfor blir det oftest effektive økter for hele kroppen. En liten halvtime tre ganger i uken er alt som skal til – for jeg blir sterkere og sterkere for hver uke som går!

Dagens styrketrening:
10 x 3 knebøy med vekt
20 x 3 gående utfall
10 x 3 hiptrust i TRX
10 x 3 push-ups i TRX
10 x 3 triceps press i TRX
10 x 3 liggende roing i TRX
1 min x 3 plankeKlar for styrketrening.

Så uansett hva treningsmålet ditt er: tren spesifikt, men variert! 

Et lite eventyr i Nordmarka

Å dra ut på tur trenger ikke være en stor greie. Det er ikke nødvendigvis de mest planlagte turene eller ekspedisjonene man husker best eller som blir mest vellykket. Det er ofte de små øyeblikkene fra en hvilken som helst tur som blir de beste minnene – om det så er på Nordpolen eller i skogkrattet ved ditt eget hjem. Selv de minste eventyr kan inneholde store opplevelser.okt10_2 okt10_1For min del tenker jeg at de små turene ofte er de store. Ikke fordi jeg realiserer noen årelang drøm, men fordi det kanskje er disse turene som er med på å forberede deg til de store. De gir deg erfaring og treningen jeg trenger for å kunne legge ut på større turer. Ikke minst er det veldig deilig å komme seg ut i frisk luft. Deilig med et lite avbrekk fra bylivet og hverdagens liv og larm ute på eventyr på en helt vanlig lørdag. okt10_3 okt10_5

Ikke gikk vi langt og ikke gikk vi lenge, men vi kom oss ut – og ut på tur aldri sur! Noen små kilometer fra Frognerseteren til Tryvannstua, og tilbake var den perfekte lørdagsturen med dekk på slep. Et lite eventyr i den magiske Nordmarka, der skogen virker uendelig og frisk luft ikke er mangelvare.

Smarte målsetninger fører til suksess

Å sette seg et godt mål kan by på utfordringer. Det gjelder uansett hvilket type mål det er snakk om; innen karriere, på skolen, i idrett eller på hjemmebane. Det burde være vanskelig å oppnå, men ikke for vanskelig – da kan man oppleve det som demotiverende. Det burde trigge noe i deg, samtidig som det burde passe inn i den helhetlige situasjonen du er i. Mest av alt burde det motivere deg til å jobbe litt hardere.

Når man skal sette seg et slikt mål kan det være lurt å følge PPSMARTØ modellen;

Personlig ansvar, Positivt formulert, Spesifikt, Målbart, Attraktivt, Realistisk, Tidsbestemt og Økologisk.

Ser ut over landskapet

Personlig ansvar

Du er nødt til å ta ansvar for at du skal nå det målet du har satt deg. Man kan selvsagt få hjelp på veien, men i bunn og grunn er det du som er nødt å legge i innsatsen for å nå målsetningen.

Positiv formulering

Mennesker har to grunnleggende drivkrefter for å lykkes: ønsket om å lykkes og frykten for å mislykkes. Dersom man ser det positive ved å nå måle i stede for å se det negative dersom man ikke når målet, vil man trolig oppnå en mer langsiktig og sterkere drivkraft.
«Jeg må gå ned i vekt for å ikke bli overvektig» er en negativ målsetning, hvor man ikke har fokus på de positive konsekvensene av for eksempel vektnedgang dersom man er overvektig.

Spesifikt

Sett deg et konkret mål. «Jeg vil bli sterkere» eller «Jeg vil gå ned i vekt» er typiske målsetninger som burde unngås. Hva legger man i å bli sterkere, er det å greie en push-ups eller øke muskelmasse? Sett heller mål som: «Jeg vil greie 10 strake push-ups og 1 pull-ups».

Målbart

En av faktorene som er avgjørende for et godt mål er at det er målbart. Man skal kunne teste om man har lykkes eller må fortsette arbeidet for å nå ambisjonen sin.  Derfor anbefales det å sette et spesifikt mål som for eksempel at man skal greie 10 push-ups. Da kan man teste om man har nådd målet eller ikke, og eventuelt gjøre de endringer som skal til for å nå målsetningen.

Nyter utsikten fra takterassen

Attraktivt

For at motivasjonen skal være på topp må målet være attraktivt for deg som målsetter. Et spørsmål man burde stille seg i prosessen er; Hvor viktig er det for deg å oppnå måle ditt?

Realistisk

Et godt mål burde være vanskelig å nå, men ikke umulig. Virker målet urealistisk kan det oppleves som demotiverende. Dersom målet er å løpe en maraton og man aldri har løpt tidligere kan det være lurt å sette et langsiktig mål og flere små delmål underveis. Det kan for eksempel være: «Innen 20. juli skal jeg løpe 5km sammenhengende», mens det langsiktige målet er: «I 2018 skal jeg gjennomføre et maraton».

Tidsbestemt

Når skal målet være nådd? Dersom man setter seg en konkret dato er det lettere å forholde seg til målet og bruke tiden godt slik at man oppnår målsetningen. Om man ønsker å løpe en halvmaraton denne sommeren kan det bety i juni eller i slutten av august. For å motivere seg selv til å trene frem mot halvmaratonet er det lurt å sette en spesiell dato hvor man skal gjennomføre løpet.

Økologisk

I denne sammenhengen handler det om at målsetningen skal gå overens med omgivelsene og menneskene rundt deg. Hvordan vil måloppnåelsen og arbeidet mot målet påvirke de rundt deg? Synes de det er greit og støtter deg? Før man setter et mål kan det være lurt å reflektere om hvordan målet vil påvirke helheten i livet ditt. Kanskje ønsker du at det skal påvirke livet ditt i stor grad eller vil målsetningen føre til konsekvenser du ikke ønsker.

Når man har satt et mål hvor man har tatt hensyn til alle punktene over tørr jeg påstå at du har satt deg et godt mål. Da er det bare å starte arbeidet for å nå målsetningen. Lykke til!

Innovasjon på sitt beste; Kryoterapi

Raskere restitusjon, styrker immunforsvaret, øker blodsirkulasjonen, gir smertelindring, øker metabolismen, frigjør endorfiner og så mye mye mer. Det høres kanskje ut som en vidunder-kur, men sannheten er at det er den metoden som har blitt benyttet i tusenvis av år og fremdeles blir det.

Klar for behandling i slåbroken til Cryosauna

Kryoterapi betyr å utsette kroppen for kulde. Før i tiden var det isbading som fungerte som kryoterapi, i dag har man utviklet andre metoder for å eksponere kroppen for ekstrem kulde.

Cryosauna behandling i tanken
5 raske minutter på sykkelen

I Vika, Oslo, startet det i september opp en ny bedrift som tilbyr kryoterapi; Cryosauna. Det er et konsept hvor man går inn i en tank som er kjølt ned av nitrogen til omtrent -150 grader Celsius. Her står man i noen minutter og lar kulden omgi kroppen. Det blir kaldt, men når man kommer ut får man igang blodsirkulasjonen med å sykle lett i 5 minutters tid.

Daglig leder Jan Kåre Lidsheim i Cryosauna

Jeg var på behandling hos Cryosauna forrige uke. Det var en kald opplevelse, men også ganske deilig. Det stakk litt i lårene da det begynte å nærme seg slutten på behandlingen, men det var fullstendig overlevbart. I etterkant opplevde jeg at kroppen føltes sprekere enn tidligere samme dag. Samme følelse som jeg får etter en hviledag – eller uke i en hard treningsperiode.

Kuldebehandling er en av de eneste restitusjonstiltakene som er dokumentert at fungerer. I tillegg dempes smerter og betennelser. Nå som jeg er i full trening mot Grønland med nye knær som fremdeles kan være vonde er jeg alltid på utkikk etter nye behandlingsformer som kan hjelpe meg.

Pangstart på uken!

Jeg elsker mandager – en ny uke med nye muligheter. Det hører til sjeldenheten at jeg har en uke uten planer i kalenderen, og jeg må si at det er akkurat slik jeg liker det. Jeg elsker helt vanlige uker med trening, jobb, skole og et par happenings i kalenderen. Paradoksalt nok elsker jeg også store utfordringer og galskap på tur. Dekktrening i solnedgangen. Utendørstrening: pushups på dekk. Trening utendørs uten utstyr.

I dag har jeg jobbet min første fulle dag på nesten ett år. Skal si det føltes godt å være tilbake i gamet, samtidig som jeg merker at 8-timers dager tar på. I det sekundet jeg kom inn døra hjemme skiftet jeg til treningstøy. Jeg var bestemt på å bruke de siste minuttene med solstråler for dagen på trening utendørs. Trening utendørs uten utstyr. Utendørstrening: pushups på dekk.

Det ble en superdeilig treningsøkt med masse frisk luft. Først oppvarming med dekktrekking etterfulgt av et lite styrkeprogram gjort ute på treningsplassen like i nærheten som så litt ut som dette. Enkelt, effektivt og så utrolig deilig. Nå er jeg klar for en toppers uke – og det håper jeg du også er!

Bursdagsfest for Turjenter.no

Turjenter.no er et nettsted hvor ulike turjenter blogger om turer, utstyr, erfaringer også videre. Det er utviklet i samarbeid med Helsport, og i går var nettstedet 1 år. Det måtte feires!  Noen av bloggerne bak Turjenter.no. Turjenter.no sin bursdagsfeiring, med foredrag av Tonje Blomseth.

På Månefisken i Oslo var det rigget i stand til en heidundranes feiring. Lokalet var pyntet med bannere, levende lys og hengekøyer. Programmet var spikret med med Aleksander Gamme som konferansier, ulike foredrag og til slutt fest. Det var motiverende ord, ærlige og brutale historier om baksidene ved å være jente på tur, mye latter og ekte lidenskap for friluftsliv. Hengekøye og chill på turjenter.no sin 1-årsdag. Joyce Sesilie på Turjenter.no sin bursdags feiring. Aleksander Gamme og Joyce Sesilie tar en hvil fra party i hengekøyer.

Å samle en haug med frilufts-interesserte jenter i et hyggelig lokale med mye god drikke – det kan ikke bli annet enn suksess. Det ble virkelig en minneverdig kveld og et skikkelig påfyll for eventyrlysten!

Havregrøten med det lille ekstra

okt6_2

Havregrøt står på menyen nesten daglig for meg. Det er enkelt mat som er full av fiber som gir langvarig metthetsfølelse og masse energi. Likevel kan det lett bli ensformig i smak, lukt og farge. Derfor liker jeg å variere med ulike ingredienser og toppinger. De aller fleste oppskrifter er så fryktelig kjedelig og smaker ikke i nærheten av like godt som denne.

Ingredienser:
1,5 dl havregryn
0,5 dl vann
0,5 dl melk
1 ts smør
En liten klype salt
Ca. 10 mandler hakket
1/2 eple i små terninger

Hakk mandler og skjær opp eple i tærninger. Kok opp vann og melk med smør, og dryss i havregryn, tilsett epler og mandler etter 3 minutter. La det koke i ca. 5-10 minutter, til grøten har ønsket konsistens. Smak til med salt mot slutten av koketiden.

Maridalen på sitt nydligste

Det er luksus å starte sent på jobb og rekke en god sykkeltur tidlig på morgenen. Jeg foretrekker å trene tidlig, da har jeg gjort unna dagens økt før jeg starter med alt annet og ikke minst; jeg har tid til en økt til om ettermiddagen om kroppen tillater det. Dette er å foretrekke hovedsakelig fordi jeg er et utpreget A-menneske, men også fordi det gir meg energi i hverdagen og overskudd. Høst i Maridalen. Syklist fra Team Smartfish Fuji på langtur i Maridalen.

Å sykle (halv)langtur i Maridalen kl 9 en onsdagsmorgen er så absolutt ikke feil. Etter en god frokost med sterk kaffe var det deilig å komme ut i høstkulden og kjenne varmestrålingen fra sola. Sette seg på sykkelen og trå rolig å forsiktig innover på nydelige landeveier, mens temperaturen forsiktig stiger. Høst i Maridalen. Syklister fra Team Smartfish Fuji på langtur i Maridalen.

Maridalen var på sitt nydeligste i dag – det er virkelig vakkert med høst i Norge. Kulden var ingen problem, det handler bare om å kle seg godt og riktig.  Selv om kontrasten til sykkelturen for bare noen få uker siden i kort-kort kunne ikke ha vært større. Veiene var bare og uten frost i 9-tiden, altså ingen unnskyldning for å droppe sykkelturen selv om vi er i oktober.

Et lite pusterom på Tjuvholmen

Yoga pose på Tjuvholmen. Yoga pose på Tjuvholmen. Yoga pose på Tjuvholmen.

Trening og aktivitet trenger så vist ikke å være knyttet opp mot en spesiell plass. Det kan gjøres over alt og når som helst, vel nesten hvert fall.

En deilig dag på Tjuvholmen med strålende sol og litt hverdagsaktivitet. Jeg er ingen yoga-entusiast, men da jeg fikk spørsmål om jeg ville være med på en rolig 20 minutters økt kunne jeg ikke takke nei. Både kropp og sjel har godt av et lite pusterom fra hverdagens travelhet med fokus på rolige bevegelser og tøying.

Trekke dekk – lag ditt eget

For noen uker siden skrev jeg et blogginnlegg om Grunnleggende treningsprinsipperEt av prinsippene handler om å trene spesifikt. Det gjelder enten man holder på med en idrett eller trener mot et spesielt mål, slik jeg gjør i forbindelse med Grønlands ekspedisjonen.

Det mer forberedt jeg er det bedre tur blir jeg. Når jeg skal ut på mitt livs hittil største eventyr ønsker jeg å nyte tilværelsen maksimalt. Jeg ønsker å unngå å bli utslitt og irritert fordi pulken er for tung og jeg ikke er i form til den belastningen det er å gå åtte timer om dagen hver dag i mange uker. Derfor trener jeg masse med trekksele, dekk og staver.

Dekktrening er fantastisk god trening. Det er tungt og slitsomt, men utrolig gøy! Denne treningsformen er ikke bare forbeholdt de som skal ut på vintertur, men for alle som liker å være ute og utfordre kroppen og egne grenser. Her er en liten demonstrasjonsvideo for å vise hvordan du også kan klargjøre dekk til trening. Håper den kommer til nytte!

Fullt av kontraster

Pyntet jente i gule høyhælte sko. Pyntet jente i gule høyhælte sko. Pyntet jente i gule høyhælte sko.

Livet er fult av kontraster. Forrige helg var jeg ute på tur i skog og mark, sov i telt og spiste Realtur-mat. Denne helgen har jeg kost meg hjemme. Det har så absolutt vært en aktiv helg med både sykling, dekktrekk og jobb, men jeg har også funnet tid til å hygge meg med et glass vin og kino med gubben. Kontrastene er store, og det elsker jeg. Livet har så ufattelig mye å by på, og jeg nyter hvert minutt.

Den perfekte sykkelruten for langtur

Å sykle langturer kan være tidkrevende og hardt, men skal man bli en god syklist eller triatlet er det en absolutt nødvendighet. For min del er dørstokkmila ofte litt større når jeg skal ut på langtur, men hver gang jeg klikker sykkelskoene fast i pedalene elsker jeg sykkelturen like mye.

En av tingene jeg liker best på langtur er å oppleve den fantastiske naturen Norge har å by på. Derfor liker jeg å variere hvor jeg sykler og hvilken vei jeg sykler på ruter. Selvsagt gir de lengre turene større spillerom for hvor man kan sykle og hva man kan oppleve. Men det er utrolig mange fine plasser man kan sykle i Oslo-området uten at turen blir alt for lang. Se for eksempel innlegget mitt fra sykkeltur i Maridalen, her.Jente ute å sykler på landeveien.Jente ute å sykler på landeveien.

En av mine favoritt sykkeltraseer for langturer går fra Sandvika opp til Sollihøgda, ned gjennom Lier og tilbake til Sandvika igjen gjennom Asker. Dette er en løype som blir omtalt som «Bærums-runden» blant mine sykkelvenner. Den er en gjenganger og jeg blir like lamslått hver gang over hvor fantastisk det er å se naturen fra sykkelsetet.

Fra Sandvika og hele runden rundt tilbake igjen til start er det cirka 80 kilometer. Det er en fin runde uten så voldsomt mye trafikk bortsett fra mange syklister i beste treningstid på lørdager og søndager. Naturen og omgivelsene er nydelige, og veiene er ganske fine. Som det norske landskapet er kjent for går det litt opp og ned, men det er bare fin trening – det er sjeldent man finner konkurranser her i landet med flatt terreng. Og vil du virkelig ha en lang sykkeltur kan du alltids sykle to runder. Jente ute å sykler på landeveien.

Har du noen favoritt sykkelruter i Oslo-området må du gjerne kommenter under blogginnlegget. Håper dette ga litt inspirasjon til hvor det er verdt å legge sykkelturen, og ikke minst motivasjon til å komme seg ut på trening!

Detaljert treningsprogram uten vekter

Å trene utendørs uten utstyr er lettere enn mange kanskje tror. Det kan kreve litt fantasi, men når man har på seg de rette brillene er plutselig hele verden et fantastisk treningsrom som bare står å venter på deg.

Selvsagt er det mest innbydende å trene ute når sola skinner og det er oppholdsvær. Men en skikkelig hard økt ute i regnet kan være vel så godt, om ikke bedre. Det handler bare om å kle seg rett og ha en god innstilling.

Aktivitet utendørs er en sikker vinner hos meg. Da får jeg frisk luft og klarnet hodet, samtidig som jeg får en god økt og presset meg selv. De siste månedene har jeg nesten bare trent ute, med unntak av svømming. Det begynner å bli for kaldt i vannet, så da trekker jeg inn i svømmehallen av naturlige årsaker.

For en uke siden sto jeg i tidsklemma som jeg så ofte gjør. Jeg skulle gjerne rukket både en styrkeøkt og en løpetur. Løsningen var enkel, en god kombinasjon i skikkelig crossfit-style. Det ble uten tvil en skikkelig hard og god treningsøkt, unnagjort på en halvtime.

HER ER TRENINGSPROGRAMMET:

LØPING 
Ca 500m løping.
En lite runde rundt området der styrkeøvelsene skal utføres. Full spurt hele veien, men ikke høyere tempo enn at du ikke sprekker. Løping

PUSH-UPS
Bryst, skuldre, triceps og kjernemuskulatur.
15 repetisjoner. Push-ups

– En lettere variant; ha knærne i bakken.

KNEBØY.
Rumpe og lår.
15 repetisjoner. Knebøy

DIPS.
Triceps og bryst.
15 repetisjoner. Dips Dips

– Lettere variant: trekk beina nærmere rumpa.

ETTBENS UTFALL.
Rumpe og lår.
15 repetisjoner. Ett-bens utfall

«HEI JEG HETER».
Kjernemuskulatur.
Tenk at du skal skrive bokstaver med bena. Jeg pleier å skrive «Hei jeg heter Joyce Sesilie Nordgård, og jeg trener fordi…».
Varighet på øvelse 1 minutt. Kjernemuskulatur øvelse

Treningsprogrammet skal gjennomføres 5 ganger, eventuelt 3 om det er bedre for ditt utgangspunkt. Når du er ferdig med alle øvelsene på listen én gang har du gjennomført én runde, da er det 1 minutts pause før det er ut på runde 2. 

Om du virkelig tar i, og ikke har pauser mellom øvelsene foruten om pausen mellom rundene kan jeg love høy puls og slitne muskler når du er ferdig. Tilpass opplegget etter ditt eget nivå, men ikke vær redd for å gi på litt ekstra. Har du spørsmål til dette treningsprogrammet eller annen trening er det bare å legge igjen en kommentar under innlegget. Lykke til! 

Interessert i å lære mer om treningsprinsipper? Ta en titt her. 

Villmarkskveld hos Cappelen Damm

Ralph Høibakk og Joyce Sesilie. Joyce Sesilie sitter på skuldrene til Aleksander Gamme. Joyce Sesilie sitter på skuldrene til Aleksander Gamme. Joyce Sesilie sitter på skuldrene til Aleksander Gamme og drar han i håret.

I går var det Villmarkskveld hos Cappelen Damm i Oslo. Det var duket for boklansering og to av forfatterene holdt inspirerende foredrag til en full sal.13 forfattere har gått sammen om å publisere boken «Turen jeg aldri glemmer», blant dem Ralph Høibakk som fortalte om hans nervepirrende bestigning av Stetinden på vinterstid.  Aleksander Gamme er også medforfatter, men lanserte i tillegg boken «12 eventyr og et badekar».

En fantastisk kveld med mange inspirerende ord og et skikkelig påfyll for eventyrlysten og motivasjonen!

Vi deler drømmen om Grønland

Å krysse innlandsisen på Grønland er ikke lett. Det er krevende på mange måter, både fysisk og mentalt. Derfor er jeg utrolig glad for at jeg ikke skal gå alene, men være del av en gruppe som skal gjennomføre eventyret sammen med stil. Telt på landlig slette i morgenidyll. Telt på landlig slette i morgenidyll.

Denne helgen var det første møte med gruppen som skal krysse Grønlandsisen sammen. Vi er med guider en fin gruppe på 11 personer som skal være sammen cirka en måned neste vår. Vi skal være sammen gjennom hele turen og dele både gode og vonde øyeblikk, og da hadde det vært rart om vi ikke hadde vært sammen gjennom deler av forberedelsene også.Hyggelig samvær rundt bål i skogen. Nydelig skogslandskap bak vannkanten. Sporty jente i dunjakke på tur i marka.

Fredag møttes vi alle for første gang. Det var sommerfugler i magen og lettere nervøs stemning. Det gikk heldigvis rask over i hyggelig samtale. Og ettersom vi ble bedre kjent satt latteren løst og vi hadde en utrolig bra helg sammen.

På programmet sto ikke bare å bli kjent og ha det kjekt sammen. Det var også rom for litt slit og spesifikk trening frem mot ekspedisjonen. Med tung sekk på ryggen og dekk spent fast i trekksele la vi ut på tur fredags kveld. Søndag kom vi tilbake til utgangspunktet, etter to netter i telt og mye hard jobbing med tung motstand. Barmarkstrening med pulk, dekk og ryggsekk. Sporty jente ute på tur i marka.

Det vil si resten av gruppen gikk med sekk og dekk, jeg derimot gikk uten og synes det var mer enn nok. Rettere sagt jeg gikk deler av turen. Etter ett år med avbrekk og knær som enda ikke er helt 100% var dette en utfordring. Jeg er utrolig fornøyd bare med å ha kommet meg ut på tur igjen. Det var virkelig en befrielse å endelig være tilbake i skogen, sove i telt og tisse bak en busk. Samtidig var det mye vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg å ta imot hjelp og ikke delta på lik linje med de andre deltakerene.

Hodet mitt vill så mye mer enn kroppen tåler, da gjelder det å være fornøyd med egen innsats og huske hvor langt jeg har kommet. Det er ikke mer enn noen uker siden jeg gråt fordi jeg endelig kunne gå normalt i trapper igjen – og i helgen var jeg ute på tur. Det går riktig vei. Nå gjelder det bare å skynde seg sakt og bli klar til mitt livs hittil største eventyr!

Pakkeliste for sommerhalvåret

Å pakke til tur kan være en utfordring. Man skal ha med seg alt man trenger pluss litt til, men samtidig pakke så lite som mulig. Å pakke smart er da nøkkelen til suksess.

Å gå på telt – eller hyttetur på sommerhalvåret og tidlig høst kan være fantastisk. Klimaet er varmere og forholdene mindre ekstreme enn på vinterstid. Likevel skal man være forberedt på hva som helst.  Når man er langt fra sivilisasjonen ofte uten dekning på mobil er det greit å ha pakket med seg alt man trenger ellers kan det bli tøft. Samtidig er det lite ønskelig å gå med for tung sekk, da blir turen plutselig veldig mye lengre enn den kan bli med mindre vekt å bære med seg.

Her er min pakkeliste til turer på sommerstid og tidlig høst. Den bruker jeg som et utgangspunkt hver gang jeg skal ut på tur for å unngå å glemme noe essensielt. Listen er beregnet på telttur, men ved å eliminere enkelte ting er det den perfekte pakkeliste for deg som skal ut på hyttetur.Turbekledning, fjellsko og dunjakke. Klar til pakking av tursekk.Ulltøy og klær til tursekken.

Bekledning. Vår/sommer/høst i Norge  er langt fra ensbetydende med varm temperatur og oppholdsvær. Her gjelder det å tenke fire årstider og ikke stole blindt på værmeldingen. Været snur raskt og det burde man alltid ha i bakhodet.

  • Yttertøy, jakke og bukse som er vind – og vanntett – gjerne med god fukttransport
  • Lett turbukse
  • Fjellsko eller joggesko, og gamasjer om det er nødvendig
  • Ullvotter – burde være varme også når våte
  • Lue
  • Fleecejakke eller tynn ullgenser/jakke
  • Undertøy i ull/ullblanding + ekstra skift
  • Sokker med mye ull og god passform + ekstra skift
  • Shorts og t-skjorte – hvis det er varmt vær

Stor tursekk med kanoposer.

Utstyr. På utstyr enten det er sommer – eller vinterstid gjelder det å tenke lett. Her kan det være mye vekt å spare dersom man er smart og pakker godt.

  • Ryggsekk med passe volum til innhold
  • Vanntett pose som passer nedi sekken, flere kajakkposer til vanntett pakking og/eller regntrekk til å ha utenpå sekken
  • Sovepose med riktig komforttemperatur
  • Lakenpose
  • Liggeunderlag
  • Telt
  • Stormkjøkken
  • Mat
  • Drikke, vann – dersom du ikke er i et område med vanntilgang
  • Førstehjelpssaker
  • Toalettsaker, pakk bare det mest nødvendige
  • Litt toalettpapir i pose
  • Solbriller og solkrem
  • Myggmiddel/myggnett
  • Kart, kompass og kartmappe
  • Liten kniv, fyrstikker/lighter og hodelykt
  • Mat/godteri for dagen og drikkeflaske (ev. termos til varmt drikke)
  • Penger/kort

Stor Bergans tursekk pakket og klar. Innlegg om hvordan pakke sekken best mulig og pakkeliste til turer på vinterstid kommer senere. Enn så lenge håper jeg denne listen er til hjelp.

Konklusjon: Tenk lett, men pass på at du har med deg det du trenger dersom uhellet er ute eller været snur.

Lykke til!

Oppskrift på hjemmelaget müsli

Å spise sunt på farta kan være en utfordring. Man skal ha i seg nok energi, de riktige næringsstoffene og det skal aller helst være god mat som frister. For min del var det lunsj og mellommåltider som ble en utfordring i hverdagen. Når jeg blir sulten vil jeg helst ha mat nå, og jeg vil gjøre minst mulig for å tilbrede den. Hjemmelaget müsli med yoghurt og eventuelt bær eller frukt har reddet meg mang en gang. Hjemmelaget müsli på glass.

Etter å ha prøvd utallige kjøpe varianter kom jeg frem til at det beste var å lage sin egen müsli. Oppskriften fikk jeg av en venninne, men har endret etter som jeg har funnet ut hva jeg liker best. Det tar ikke spesielt lang tid å lage og er ikke vanskelig. Jeg lager store mengder når jeg først lager og oppbevarer på glass. Men det er ikke bare jeg som liker müslien min, her går den ned på høykant.Nøtter, frø og andre ingredienser til å lage müsli.

Nå har jeg laget denne selv i godt over ett år. Ingredienslisten varierer etter som hva jeg finner i kjøkkenskapene og husker å handle på butikken, men ser i hovedsak slik ut:

150 gr solsikkekjerner
4 ss linfrø
2 dl go’ morgen frokostblandling
2 dl kokosflak
1 dl gojibær
150 gr mandler, hakket
100 gr usaltede cashewnøtter, hakket
50 gr usaltede pekannøtter, hakket
1 ss kanel
3 ss kokosolje 
Stor kasserolle med hjemmelaget müsli.

Hakk de største nøttene slik at de blir mindre. Smelt kokosoljen i en stor kjele og ha i kanelen, rør godt. Ha oppi resten av ingrediensene, og rør rundt på lav varme i 4-5 minutter. Kjøles ned og nytes!Hjemmelaget müsli med yoghurt og bringebær. Hjemmelaget müsli med yoghurt og bringebær.

Min favoritt er müsli med Yoplait double 0 yoghurt med bringebærsmak smak, toppet med ferske bringebær!

Et kjærlig gjensyn med Maridalen

Østlandet viser seg fra sin beste side om dagen. Sola skinner, det er sommertemperatur og naturen er nydelig og fargerik. Så selv om det nærmer seg slutten av september er det ingen grunn til å trekke inn for å sykle. Hvorfor være inne når alt håp er ute? Jente syklister ute på sykkeltur. Høstsol i vakre Maridalen.

En venninne og jeg avtalte i helgen at vi skulle ut å sykle til uken. Jeg skal si jeg var litt skeptisk da jeg våknet i går til tåke og bitende kulde, men utover dagen kom været vi hadde bestilt. Ikke at vi hadde holdt oss inne selv om været var grått og trist, men det er jo litt deilig å sykle i kort-kort (altså kort sykkelshorts – og trøye) og slikke sol. Jente syklist i Team Smartfish Fuji tøy på Fuji-sykkel. Jente syklist i Team Smartfish Fuji tøy på Fuji-sykkel. Maridalen i høstsol.

Dette var mitt første gjensyn med Maridalen på over ett år. For de av dere som bor i Oslo-området, men aldri har vært der så kan det virkelig anbefales. Det er cirka 10 kilometer fra Coop-butikken og inn til parkeringsplassen hvor bussen snur. Det er ganske fin asfalt, lite trafikk og så flatt som du får det i Norge. Med andre ord den perfekte plassen å sykle intervaller.

Til sammen syklet jeg 40 kilometer i rolig tempo. Det var virkelig deilig å kjenne at kroppen tålte den belastningen, det gir meg en tydelig indikasjon på at treningen jeg holder på med gir de resultatene jeg ønsker. Sykkelturen var rett og slett helt magisk. Endelig fikk jeg koblet av og bare vært meg selv, slik jeg var før operasjonene. En liten seier som føles så stor!

Les om min første sykkeltur etter siste operasjon her. 

Drømmen som skal bli sann

I april skal jeg ut på mitt livs eventyr. Jeg skal gå lengre enn lengst på ski. Sove i telt i bitende vinterkulde. Trekke mer enn min egen kroppsvekt i pulk. Jeg skal bruke fire uker ute på tur, og jeg gleder meg. Turen meldte jeg meg på for nøyaktig ett år siden, men jeg har ikke alltid vært like sikker på at jeg kunne gjennomføre den.dsc_0147_edited

Tidlig i august 2015 var jeg hos fastlegen min. Kneproblemene jeg har hatt siden 13-års alderen var nå så utpreget at jeg ikke lengre aksepterte legens tidligere utsagn om at det ikke var noe de kunne gjøre med knærne mine foruten å trene jevnlig med fysioterapeut. Jeg ble henvist til ortoped, og fikk beskjed om at det kunne ta tid.

Midtveis i november var smertene i knærne så sterke at jeg ikke lengre fungerte i dagliglivet. Jobben min i hjemmesykepleien var ikke lengre mulig å utføre, og jeg greide rett og slett ikke mer. Jeg ble sykemeldt, venting på time hos ortoped var fremdeles et faktum.

Jeg har vært plaget med full luksasjon av patella på begge knær. Kneskjellet går ut av posisjon, enkelt forklart. Da fungerer ikke kneleddet som det skal, og jeg måtte regelrett dytte patella tilbake i posisjon med makt. Slik har det vært siden jeg var 13, og de siste årene har det blitt verre. Det er en medfødt skavank som henger sammen med feilrotasjon i hofta, og er ikke et resultat av overdreven trening slik mange synes å anta.

Ikke før i slutten av november fikk jeg time hos ortopedisk kirurg. Det tok litt tid, men heldigvis hadde han gode nyheter; Det er mulig å redusere, forhåpentligvis eliminere, kneproblemene med kirurgi. Den dårlige nyheten var at det var lang ventetid på slike kirurgiskeinngrep.img_2427_edited

I mars ble jeg operert i venstre kne. Det ble et omfattende inngrep og recovery-tiden var lang. Fire uker etter operasjon kunne jeg så vidt bøye kneet. Det var vondt og hovent, og jeg var hos fysioterapeut opp til fire ganger i uken for å oppnå full fleksibilitet og styrke. Det var en lettelse å bli operert etter så lang ventetid. Samtidig var så utrolig mye verre enn jeg kunne ha sett for meg med tanke på omfang og smerter. Det verste var at jeg følte meg fanget i min egen kropp; ute av stand til å bevege meg og leve slik jeg selv ønsket.img_6262_edited

Heldigvis er kroppen en fantastisk maskin som vet å lege seg selv (med litt hjelp). Ukene ble måneder og plutselig var jeg mer mobil og kunne starte å trene så smått igjen. Humøret økte og jeg begynte endelig å føle meg som meg selv igjen. Så kom knekken.

Jeg lå på kjøkkengulvet hjemme og hulket til gubben. Den andre operasjons innkallelsen var kommet og det var ikke mange dagene igjen før jeg skulle gjennom hele regla en gang til. Jeg hadde endelig begynt å se lys i enden av tunnelen, og nå var det mørkt igjen. Forrige gang viste jeg ikke hva jeg gikk til, men nå var jeg så smertelig klar over hva som var i vente. Operasjonen, tiden på sykehuset, smertene, dunkingen, medisinene og følelsen av å være fullstendig hjelpeløs.

Heldigvis hadde jeg noe hyggelig i vente; vi skulle på ferie til Barcelona helgen før operasjonen. Jeg var fast bestemt på å ikke la tanken på hva som var i vente ødelegge ferien.

Så var det inn på sykehuset igjen for å bli kuttet opp og sydd igjen. Da jeg våknet fikk jeg en gledelig nyhet; operasjonen var mye mindre omfattende enn den forrige. Rotasjonen i hoften er mindre så kirurgene mente det ikke var nødvendig å utføre samme inngrep på høyre som de gjorde på venstre.img_3744_edited

Bare to uker senere sto jeg på ellipsemaskinen på Elixia og gråt av lykke. Kneet var såpass bra at jeg både kunne ellipse og sykle. Det var mindre smerter og jeg klarte mer uten hjelp. Likevel var det en lang vei igjen før jeg var tilbake for fult.

Men ukene gikk fort. Jeg fikk utrolig god hjelp av fysioterapi og trente som en gud for å få tilbake styrke og mobilitet i begge knærne. Målet var klart hele veien og jeg var fast bestemt på at dette skulle gå.

I april skal jeg krysse innlandsisen på Grønland på ski. gronland

dsc_0162_edited

Da jeg var hos ortopeden først gang fortalte jeg at jeg måtte bli bra i knærne innen utgangen av 2016. Han var nysgjerrig og lurte på hvorfor, jeg så på han og sa: ”I april 2017 skal jeg realisere en av mine største drømmer. Jeg skal gå på ski over Grønland med en pulk som veier mer enn meg selv, da kan ikke knærne være annet enn perfekte.” Han kalte meg gal med et smil, og lovte meg at han skulle gjøre det han kunne for at jeg skulle være klar til ekspedisjonen.

Det har vært en lang vei med mange motbakker. Innimellom har det virket umulig, men jeg har aldri gitt opp håpet om Grønland. Det har vært motivasjonen på dårlige dager, det har vært grunnen til at jeg har trent så hardt og taklet smertene. Det har vært drømmen som holdt meg gående gjennom nesten et helt år med sykemelding og sykehusbesøk.

Forrige uke var jeg på siste kontroll. Da fikk jeg nyheten som gjorde at jeg smilte fra øre til øre samtidig som tårene rant. Knærne hadde leget seg raskere enn de hadde trodd. Styrken er bedre og jeg er mer stabil i kneleddet enn mange andre som ikke har vært operert. Ortopeden så ingen grunn til at jeg ikke kunne starte treningen mot Grønland.dsc_0245_edited

Nå er det forberedelser og spesifikk trening som gjelder. Det er ingen liten tur jeg skal ut på, men jeg har troen på at det kommer til å bli mitt livs eventyr. Drømmer er til for å realiseres.

En stor takk!

Prosecco og glass Oppdekking til middag Bursdagsselfie Bursdagsselfie Blomster, vin og treningstøy

Siden torsdag har jeg svevd på en rosa sky. Ikke bare er jeg tilbake i trening og har mye spennende som skjer, men jeg har også lansert min nye blogg som gikk over all forventning. Dette i tillegg til en fantastisk bursdag med opptil flere feiringer. Jeg har feiret med familien, med gubben og med venninnene mine. Det har ikke bare vært en bursdagsfeiring, men også en feiring av lansering av blogg og fantastisk mottakelse av dere lesere. Jeg føler meg virkelig heldig som har så mange flotte mennesker i livet mitt og som har fått en slik pangstart på bloggen. Tusen takk for alle gratulasjoner, hilsninger og gode tilbakemeldinger på bloggen – det varmer et gammelt hjerte.

Grunnleggende treningsprinsipper

Trening er systematisk påvirkning av utøver over tid med sikte på endring av fysiske, psykiske, soiale, koordinative, teknsike og taktiske forutsetninger som ligger til grunn for prestasjonsevne. (Weuneck, 2003)

Planlegging og gjennomføring av trening bygger på noen generelle prinsipper. Hovedhensikten med prinsippene er å gi retningslinjer for planlegning og gjennomførelse av treningen, sikre en optimal utvikling mot målsetningen, forebygge skader og unngå overtrening.sept4_4

Prinsippet om belastning / tilpasning
Kroppen tilpasser seg ny og stadig større belastninger ved regelmessig og gradvis økende påkjenning. Treningsbelastningen avhenger av varighet, intensitet og hyppighet. Tilpasningsevnen til  treningen avgjørdes av flere faktorer, blant annet utøvers treningstilstand, kvalitet på trening, restitusjonstilstand- og tiltak.sept4_2

Prinsippet om spesifisitet 
Man må trene på det man skal bli god på. Spesifikk trening gjør at kroppen tilpasser seg fysiologisk til de kravene jobben stiller. I hovedsak burde man trene spesifikt med tanke på bevegelsesmønster, konstraksjonstype – og hastighet, type energiomsetting (anaerob eller aerob), ytre forhold og utstyr.sept4_3

Prinsippet om progresjon 
Dette innebærer en gradvis og systematisk økning av de viktigste belastningsfaktorene i treningen på kort og lang sikt. En gradvis oppbygning av treningsbelastning er viktig for å forebygge skader og overbelastning.sept4_5

Prinsippet om variasjon 
Treningseffekten avtar etter man har benyttet seg av samme treningsregime over en lengre periode. Det er derfor viktig med variasjon for å oppnå optimalt treningsutbytte. Å trene varriert kan også hindre at utøver blir umotivert og holder seg fokusert på målet.sept4_6

Prinsippet om kontroll 
Systematisk testing gjennom treningsperioden er viktig for å kontrollere at treningsregimet gir de resultatene man ønsker. Analyser av gjennomført trening og testresultater er viktig for riktig formutvikling. Dersom utviklingen ikke er som ønsket kan man gjøre de nødvendige justeringene i treningsplanen for å oppnå de resultatene man har satt seg som mål.

Kilder: «Idrettens treningslære» av Asbjørn Gjerset, Universitetsforlaget & «Utholdenhetstrening, forsking og beste praksis» av Espen Tønnessen, Eystein Enoksen og Leif Inge Tjelta

Løper av lykke

Ett år eldre, ett år klokere og mange erfaringer rikere. Det siste året har ikke gått helt som planlagt; det har heller gått alt annet enn som planlagt. Det som er så fint med planer er at de kan endres underveis. Målet er det samme, men veien blir til mens man går, eller i mitt tilfelle løper.sept3_8sept3_1

Å løpe er en befrielse. Det er en min måte å få tiden til å stå stille, mens kroppen beveger seg. Et lite pusterom fra hverdagens gjøremål og hodets susing og summing.

Jeg løper ikke fra problemene mine. Jeg løser de og klarner tankene når beina går og kroppen beveger seg fremover. Det ble derfor problematisk da jeg de siste årene ikke har vært i stand til å løpe uten store smerter og problemer med knær som ikke oppfører seg slik de skal, men hopper ut av ledd i tide og utide.sept3_2 sept3_4sept3_3

Å starte dagen med min første løpetur uten smerter på mange år på selveste bursdagen min – det kan beskrives med ett ord: magisk. Det gikk ikke fort, jeg løp ikke langt, men det er en start. Jeg kan svømme, jeg kan sykle og nå kan jeg endelig løpe. Dette lover godt!sept3_7 sept3_6

For en fantastisk start på 21-året og en ny epoke i livet mitt. Ny blogg, en kropp som fungerer, et hode som er topp motivert – watch out. Dette året skal jeg knuse grenser, og realisere drømmer!

Joyce Sesilie Nordgård

Velkommen til min nye blogg. Her vil du få et lite innblikk i mitt hektiske, men fantastiske liv. Jeg tror drømmer er til for å realiseres, og jeg jobber for å realisere mine hver eneste dag. Noen små, noen store og noen som kan virke umulige. To ting er sikkert: 

Ingen ting er umulig – det umulige tar bare litt lengre tid.

…og:

Drømmer er til for å realiseres.

_SAM3943_EDITED

Joyce Sesilie er altså meg. Jeg er en 21 år gammel jente bosatt i Bærum. De første leveårene mine tilbrakte jeg på verdens fineste lille øy, Andøya, i Nordland. 7 år gammel flyttet jeg med familien til Bærum og her har jeg blitt værende.

Jeg har alltid vært en aktiv jente med høyt energinivå og store ambisjoner, det er jeg fremdeles. Aller best trives jeg utendørs i full fart – der kan jeg boltre meg i plass og være meg selv. Urørt natur og ekstremt vær fascinerer meg, noe som har ført til at jeg konstant søker ut. Jeg er ikke redd for å drømme stort og har kanskje i overkant troen på meg selv. Drømmene mine skremmer meg, men får meg til å jobbe litt hardere hver dag for å kunne realisere dem.tkd
En veldig stolt Joyce etter gradering til svart belte bare 15 år gammel.

Idrettskarrieren startet tidlig. Etter å ha holdt på med Taekwondo i mange år fikk jeg svart belte i en alder av 15 år. Jeg har konkurrert aktivt både nasjonalt og internasjonalt, men la jeg opp på grunn av en kneskade i 2013. For å oppnå gode resultater i Taekwondo må man trene variert. Etter at jeg la opp, ønsket jeg å finne en ny treningsform som passet kroppen min bedre. Jeg var innom diverse idretter og aktiviteter, men gikk raskt lei da det ofte ble for ensformig.

I denne søkende perioden tilbrakte jeg i overkant mye tid på Elixia, som førte til at jeg ble tilbudt jobb som gruppeinstruktør og ble sendt på spinninginstruktør-kurs. Her oppdaget jeg til min store glede en ny lidenskap; sykling, og det tok ikke lange tiden før jeg hadde kjøpt min første landeveissykkel._sam4861Etter å ha tatt PT-timer for å lære meg å svømme våren 2015 ble det raskt min favoritt grenen i triatlon. 

Etter å ha lest en artikkel om triatlon fant jeg ut at dette måtte være den ultimate sporten for meg. Det er en utendørssport hvor jeg får gjøre to av tingene jeg elsker; sykle og løpe. Det var bare en liten utfordring; jeg kunne virkelig ikke crawle. Utfordringer trigger meg, og dette ble mitt nye mål. Når jeg først bestemmer meg for noe går jeg all-in. Jeg lever etter filosofien:

Det som du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt.

Jeg fortsatte å holde diverse timer på forskjellige Sats og Elixia’er i Oslo-området. Å være med på å motivere andre til å leve en sunnere livsstil og trene riktig ga virkelig mersmak, og høsten 2014 tok jeg personlig trener utdanning ved Norges Idrettsakademi.mweka2Etter 8 dager på tur var eventyret over; Kilimanjaro var besteget og drømmen realisert.

I starten av 2015 realiserte jeg en gammel drøm og nådde toppen på Kilimanjaro, 5895 m.o.h. Det var en ubeskrivelig tur på Afrikas høyeste fjell, etterfulgt av en uke på safari i Tanzania. Jeg trivdes utrolig godt med ekspedisjonslivet – og det var virkelig en viktig påminnelse om at ingen drømmer er for store.ironmanIronman 70,3 i Haugesund var en fantstisk, men vond opplevelse. 

Sommeren 2015 deltok jeg på min første triatlonkonkurranse; Ironman 70,3 i Haugesund. Det gikk ikke helt som planlagt med skader i begge knærne. Likevel gjennomførte jeg målet med glans og fullførte konkurransen. Jeg ble umiddelbart bitt av basillen, triatlon er fantastisk og jeg er medlem av tidenes beste lag, Team Smartfish Fuji.dsc_0519_edited

Senere samme år ble jeg sykemeldt fra jobben min i hjemmehjelpen på grunn av kneplager. Etter mange måneders ventetid ble jeg endelig operert i venstre kne, og tre måneder senere i høyre. Nå er jeg i full gang med opptrening og er mer motivert enn noen gang.

Planene er klare. Målene er satt. Jobben er påbegynt.
Følg meg på veien mot nye eventyr!

Tilskuer på Os Triatlon

I helgen var jeg en snartur i Bergen. Timeplanen var full av besøk hos kjente og kjære, bursdagsfeiring og ikke minst Os triatlon. Lørdagen regnet det slik Bergen er kjent for; som en foss. Da passet det fint å farte rundt på besøk og tilbringe tid med familien. Konkurransen var på søndag og da viste byen seg fra sin beste side i strålende sol.Tilskuer og support på Os Triatlon. Tilskuer og support på Os Triatlon.

Selv om knærne har kommet seg såpass at jeg kunne ha deltatt på både svøm og sykkel, og greid å trasket meg i mål på en elendig tid var jeg ikke deltaker i år. Det gjorde litt vondt i triatlon-hjertet å stå på sidelinjen. Strålende sol, fantastisk arrangement og en kropp full i energi – den perfekte kombinasjonen for å konkurrere, men også for å være tilskuer.

Neste år blir det skikkelig tri-sesong på meg, enn så lenge er det hyggelig å være heiagjeng og support for gubben. Dette er jo siste anledningen til å heie på han, for neste år er vi forhåpentligvis begge i løypa med startnummer. Os triatlon var et skikkelig fint arrangement, og jeg er fast bestemt på å delta i 2017.

Godt med helg

Solen varmer i ansiktet. Nyter helgen og høsten. Solen varmer i ansiktet. Nyter helgen og høsten.

Etter en god og smart treningsuke var det godt med helg. Denne helgen blir tilbrakt med venner og familie på vestlandet. Da blir alt som kalles trening lagt på hyllen i to dager, og kroppen får tid til å hente seg inn og restituere skikkelig før det kommer en ny uke med økt treningsmengde – og belastning. God helg!

Sykkeltur i sommertemperatur

dsc_0001_editeddsc_1035_editedJeg var redd sommeren var over forrige uke, men der tok jeg heldigvis feil. For noen fantastiske dager det har vært denne uken på Østlandet, skikkelig sommertemperaturer og massevis av solskinn. På dager som denne er det ikke vanskelig å komme seg ut og i aktivitet. Sykkelen min skrek etter å bli luftet og jeg var ikke lite rastløs etter en dag med pensumlesing og oppgaveløsing. Det ble ikke noen lang tur, bare ned til havna og hjem igjen. Det var akkurat langt nok for en kropp som sakte, men sikkert blir sterkere og tåler mer og mer belastning. Har som mål å sykle litt lengre hver gang jeg er ute på tur. Det trenger ikke være langt, bare en meter ekstra holder – for fremgang er fremgang!

Å strekke strikken

Trening og operert kne går faktisk hånd i hånd. Veldig mange tror at man må sitte helt på latsiden om man blir operert i knærne og vente på at det gror, men i mitt tilfelle er det langt fra sannheten. For at kneet skal gro skikkelig og musklaturen rundt skal bli sterk nok til å tåle belastninger må jeg trene, trene og trene.

Det er selvsagt ikke snakk om tung styrketrening med vekter eller å løpe langt og lenge. Her er det treningsplan fra fysioterapeut med små «lette» øvelser som skal gjøres regelmessig for å sakte, men sikkert få et kne som fungerer som det skal.dsc_0544_edited

Etterhvert som øvelsene blir lettere oppjusterer jeg antall repetisjoner eller bruker høyere belastning med for eksempel strikk. I begynnelsen var det tungt å reise seg fra en stol, men nå fire uker senere tar jeg knebøy med strikk. Kroppen er virkelig fantastisk!

Jeg lyver hvis jeg sier at denne formen for trening er den morsomste. Til tider er det skikkelig pyton. Da gjelder det å finne frem målene sine og tenke langsiktig – og jaggu hjelper det.

Reklamefilm med Birk Sport

Tidlig i mai fikk jeg en trivelig mail med spørsmål om jeg kunne tenke meg å være med på å spille inn reklamemateriale for Birk Sport. Dette var den første turen på sykkel etter første operasjon og jeg var mildt sagt nervøs, men det var heldigvis ikke så synlig på filmen. Resultatet ble ganske så kult, og filmen har gått på utvalgte kanaler siden juni. Ta en titt da vel!

Transportsykling i Køben

Følelsen av å være tilbake på sykkelen kan beskrives med ett ord; magisk!

Siden kneet er veldig stivt etter operasjon med redusert mobilitet var jeg veldig spent på hvordan det skulle gå å sykle. Men er man i København har man ikke stort valg enn å leie seg en sykkel og tråkke rundt i den nydelige byen. Det hjalp veldig på at landet er flatt som en pannekake og en gammeldame-sykkel gjorde det lettere med både på – og avstigning.DSC_0315-800x530

DSC_0312-800x1120

Dette er mitt første besøk her, og jeg må virkelig si at jeg har forelsket meg i denne byen! Den har alt inkludert fantastiske sykkelveier, virkelig tilrettelagt for syklistene. Dette skulle jeg gjerne sett mer av i Norge!

I mitt rette element

dsc_1149_editedFor meg er ikke trening en hverdags ting som jeg tar ferie fra. Det handler om aktivitet og å bruke kroppen på en måte som gir meg glede og mestringsfølelse. Derfor pakker jeg gjerne med meg treningstøy – og utstyr når jeg reiser bort. Øktene bærer mer preg av spontanitet, men god trening blir det uansett!Å svømme i åpent farvann er en av mine store favoritter. Da får jeg sett landskapet på en helt ny måte fra vannet og trent konkurranserettet, vinn-vinn! Etterpå er det selvsagt ekstra deilig å legge seg ned i solen å kose seg med en god bok.cztAnP5Ki_EDITED

Våtdrakt er i utgangspunktet ikke det letteste plagget å få på seg, jeg pleier å se på det som god oppvarming. Med et vondt og hovent kne var det ekstra vanskelig, men den ga heldigvis god støtte og oppdrift slik at jeg fikk en smertefri svømmetur. Vannfølelsen er ikke-eksisterende for øyeblikket, men den kommer ikke tilbake av seg selv så her er det bare å jobbe på og nyte at jeg endelig er i stand til å kose meg i mitt rette element.

Tilbake på trening

Bare to uker etter en relativt omfattende operasjon i høyre kne var jeg tilbake på trening. Endelig, i mitt utålmodige hode var det på tide! Etter å ha vært gjennom hele regla med recovery og opptrening med venstre kne var jeg veldig spent på om tiden etter andre operasjon  kom til å bli lik. Heldigvis kan ikke de to opptreningsperiodene sammenlignes!dsc_0229-800x530

Etter to uker forrige gang kunne jeg så vidt stå på foten. Nå går jeg uten krykker og er rolig i gang med treningen. Det er viktig å huske at kroppen har vært gjennom to store traumer, og at treningen må foregå rolig og kontrollert. Heldigvis har jeg god oppfølging av fysioterapeut som har stålkontroll, og holder meg igjen for å unngå tilbakefall og smerter. Jeg har jo lyst til å knyte på meg joggeskoene og løpe mange timer ute i sola, men det holder verken kroppen eller kondisen til!dsc_0230-800x530

Jeg er superfornøyd med å være tilbake. Utrolig hva en halvtime trening kan gjøre på humøret, endelig føler jeg meg som meg selv igjen! Det er rolig rolig trening, og gjør det vondt er det bare å pakke sammen og komme seg hjem – det viktigste for meg nå er å tenke langsiktig. For hver dag som går blir jeg bedre og jeg gleder meg til å ha mulighet til å leve livet slik jeg vil.

Preikestolen

Preikestolen er et fjellplatå i Lysefjorden, Forsand. Platået er flatt, cirka 25x25m stort og rager 604 moh. Det er et kjent turistmål og DNT har klassifisert det som en enkel tur og har laget fin sti og trapper hele veien opp. preik3 preik1

Siden jeg deltok på Ironman 70,3 i Haugesund var jeg halvveis/nesten/liksom i området. Det vil si jeg var på rett side av landet og benyttet meg av anledningen til å ta turen opp det kjente turistmålet Preikestolen. Jeg teltet i nærheten av Preikestolhytta og startet turen tidlig. Allerede i 9-tiden var det folksomt på stiene og det ble bare verre utover dagen. Jeg er misliker å gå i kø når jeg er ute i naturen, så jeg var glad jeg slapp unna den verste trafikken.

Det var laget fine stier og trapper som gjør turen lettere å gå. Likevel gikk det alt annet enn fort bare to dager etter å ha gjennomført min første halvironman. Jeg koste meg uansett, selv om jeg ikke akkurat er stolt av å være kilden til trafikkorken jeg selv misliker så sterkt. preik2 preik4

Preikestolen er ubeskrivelig. Naturen er underlig, men fantastisk! Jeg måtte selvsagt dingle litt med beina og legge meg utpå kanten for å utfor stupet. Lider av mangel på høydeskrekk og vett, men det gikk heldigvis bra.

Ironman Haugesund 2015

Iron Man 70,3 Haugesund, min debut innen triatlon.

På startstreken tok jeg meg selv i å tenke: ”hva i alle dager skal jeg legge ut på en halvironman for når jeg aldri har gjennomført en triatlon konkurranse i mitt liv?”. Det var første og siste gangen jeg tenkte den tanken, for dette var den perfekte første konkurransen på tross av noen små hindringer.

Man blir god til det man trener på. Det siste halvåret har jeg brukt utallige timer på trening. Jeg har svømt, jeg har syklet, jeg har løpt etter beste evne, jeg har trent styrke, jeg har tøyd, jeg har testet ut mat og utstyr og sist, men ikke minst jeg har forberedt meg mentalt. Alt for å være best mulig forberedt til denne spesielle dagen.

Klar for Ironman

De siste dagene før konkurransen var preget av nerver. Uka før hadde jeg vært syk med streptokokker og formtoppingen hadde blitt langt fra ideell. Jeg minte meg selv på utallige ganger: Målet er å gjennomføre.

Sykkelen var sjekket inn. De to posene til skiftesonene var forlatt på sine rette plasser. Utstyret var pakket i de riktige posene. Jeg var klar.

Etter en god natts søvn spratt jeg opp av senga, spiste etter planen og kom meg til målområdet. Jeg ble møtt av gode team-kamerater, og merket at jeg for første gang gledet meg til konkurransen.

00:43:02Svøm

Klar til fellesstart

I januar svømte jeg som et strykejern, nå er svømming min absolutte favoritt treningsform. Planen var klar, jeg skulle ligge fremme i feltet og gjøre det jeg er best på; svømme rolig og kontrollert med styrke i hvert armtak.

Da starten gikk var det et eneste virvar av føtter og armer. Jeg hadde blitt advart på forhånd; starten er kaotisk, men fult så ille kunne jeg aldri sett for meg at det skulle være. Etter 500 meter løsnet det heldigvis. Jeg har lite erfaring med navigering, så her er det mye som kan forbedres. Jeg kom opp på 43:02 og er veldig fornøyd med det.

im7

t1

00:02:48

Jeg var forberedt på at overgangen fra sykkel til løp skulle være hardt. Likevel ble jeg overrasket over hvor desorientert og forvirret jeg var. Av med drakten, hente pose, på med sko og startnummer, levere posen, på med hjelm, riktig sykkel og ut. Det gikk uansett som smurt.

03:28:11Sykkel

im5

Så langt i år har jeg syklet mye. Jeg har prøvd å finne de berømte sykkelbeina, men leter fremdeles. Syklingen gikk bedre enn forventet. Jeg koste meg underveis, men innså tidlig at jeg ikke kom til å greie å holde den gjennomsnittshastigheten jeg helst ville – ikke alene.

Kroppen føltes fin hele veien, selv om knærne startet å murre midtveis. Jeg har en medfødt kneskade som gjør at patella (kneskålen) kan skli ut av posisjon, da fungerer ikke kneleddet som det skal. Da var det bare å stålsette seg og følge planen på løpingen; 1km løp – 1km gange. Den mentale forberedelsen var i gang, jeg viste at jeg ville bli skuffet over meg selv så snart utøverne jeg hadde kjørt forbi på sykkel ville løpe forbi meg en etter en.

t2

00:02:33

I begge skiftesonene overrasket jeg meg selv, det gikk overraskende fort.

02:57:17Løp

im4

Den siste grenen i triatlon er også den jeg gruet meg mest til. Jeg elsker å løpe, kroppen min er ikke enig – mye smerter i knærne har gjort at jeg må innse at løping ikke er for meg. Men en liten halvmarathon må man da få til! En kilometer løp, lave skuldre, lette bein og fremoverlent hofte. En kilometer gange, raske og lange skritt og full fokus på meg og ikke deltakerne som passerer.

Det var langt og det var vondt. Tanken på å gi opp streifet meg aldri, hvert fall ikke da jeg passerte brygga og hørte jubelen og heiing fra alle som hadde møtt opp. Gode ord og klapp på skulderen fra lagkamerater og konkurrenter gjorde godt. Jeg skulle i mål om jeg så måtte krype.

På drikkestasjonene fylte jeg på med vann og cola. Sola stekte på dette tidspunktet og at lokalbefolkningen skylte oss med hageslange gjorde bare godt. Etter den første av de to runden i løpeløypa streiket kneet mitt fullstendig.

Da det bare var 2-3km igjen møtte jeg på en trivelig jente fra Team Merida. Hun var også skadet og vi kjente begge på frustrasjonen over å ha mer å gi, men ikke ha mulighet. Vi løp sammen de siste kilometeren, og da vi kom inn på kaia en siste gang og jeg kunne nesten føle på spenningen i luften; hvem skulle vinne spurten? Lite viste de at vi var enig om å passere målstreken sammen, og det var akkurat det vi gjorde

im2

For en følelse og for en fantastisk opplevelse! Kanskje gikk det ikke helt som forventet eller planlagt, men jeg kom meg i mål og det var nok for denne gang.

Arrangementet i Haugesund imponerte virkelig. Aldri har jeg vært med på en så velorganisert konkurranse med så mye heiing og treningsglede i og utenfor løypa.

Tusen takk til alle som bidro både på dagen og underveis så jeg kunne nå drømmen og gjennomføre min første Iron Man 70,3 i Haugesund. Tusen takk til Team Smartfish Fuji – det var ufattelig godt å ha dere i løypa, under oppkjøringen, forberedelsene og på trening. Tusen takk til alle flotte sponsorer. Tusen takk til alle rundt meg som holder ut med meg og treningsstyret mitt.

Ironman 70.3 Haugesund 2015 Certificate

Jeg gleder meg allerede til neste år. Jeg skal lære av mine feil å bli sterkere og bedre, for dette var bare begynnelsen!

Dames of Sufferlandria

12 timer på sykkelrulle høres ut som galskap, men med god nok motivasjon er det ingen problem. Er halvt døgn på sykkelsetet ble gjennomført for å bli riddere av Sufferlandria! For å søke om å bli ridder (eller dame for jenter) må man sykle på rulle gjennom 10 filmer fra The Sufferfest med maks 10 minutter pause mellom hver film. Mer utfyllende beskrivelse og regler finnes her, link. suf3

I 2014 var jeg med på Team Terskeltrening. Et sykkelteam bestående av spreke medlemmer på Elixia og noen av spinninginstruktørene, hvor hovedmålet var å sykle Styrkeprøven Lillehammer-Oslo. Noen av guttene på teamet hadde tidligere i år gjennomført testen og blitt knights of Sufferlandria. Det viste seg at de var de første i Norge, men det var enda ikke noen damer som hadde fått godkjent søknaden om å bli dames. Fem av jentene på teamet, meg selv inkludert, ble enig om å gjøre et forsøk og få godkjent ridder-forespørselen som de første damene i Norge.suf6

Vi startet med godt mot tidlig lørdag morgen. Vi hadde gjort klart alt dagen før og var gira på å komme i gang. Vi startet med den lengste filmen på to timer, Islagiatt. De to timene gikk raskt, men jeg merket at rumpa og beina ikke var helt med etter mye hard trening på Mallorca og for lite restitusjon.

Film nummer to ble The roockie på 55 minutter. Jeg hater å sykle inne, minuttene lister seg forbi og det går så sakte at jeg nesten begynner å grine når det står 120 min sykling på rulle på treningsplanen. Da innså jeg at jeg hadde et problem, men aldri i verden om jeg skulle gi meg – dette ble en mental kamp.Video nummer tre husker jeg lite fra. Da var jeg in the zone og syklet gjennom 63 minutter med musikk på ørene i mine egne tanker. Det var deilig å komme inn i flyten og vi var endelig godt i gang. Denne gangen syklet vi til Angels 2015.suf2

Film nummer fire var den verste. Den var 55 minutter lang og het Nine Hammers. Når man sykler så mange timer i strekk må man ha i seg nok mat. Etter noen lange sykkelturer på Mallorca med alt for høyt inntak av barer og sportsdrikke skulle jeg endelig innta vanlig mat på sykkelen, en av de få fordelene med å sykle inne. Dette synes ikke magen min var like kult som meg, og de neste timene var preget av mye vondt i magen og oppkast. Takk og lov for at jeg er sta som et esel, for det var aldri snakk om å gi seg. De andre jentene og support teamet var fantastisk støtte, kunne ikke vært mer takknemligsuf8

Etter film fem, Violator på 68 minutter, var vi endelig halveis!. Det var en ubeskrivelig bra følelse, men samtidig hadde vi syklet alt for mange timer til at det var oppmuntrende å tenke på at vi kun var halvveis. Magen kom seg heldigvis litt, og pausene gjorde godt.

Sjette film var The wretched på 48 minutter. Etter et par slurker Cola kom formen seg betraktelig og både energien og humøret økte. Selv om vi begynte vi å bli skikkelig slitne, og det var utrolig hyggelig at flere fra Teamet og familie kom innom med mat og oppmuntrende ord. suf5Dette bilde beskriver film nummer syv perfekt. Det var tungt! Filmen Downward spiral er tøff og varer i  61 minutter.

Når vi kom til den åttende filmen økte humøret betraktelig. Snart i mål! Med såre rumper og kramper i beina sto vi på og kom oss gjennom de 55 minuttene i filmen There is No Trysuf1

På film nummer ni og ti ga jeg alt. Magen var med igjen og jeg hadde fått i meg både næring. Det var tungt og jeg jobbet så innmari hardt mentalt, man kan alltid så mye mer enn man tror! Film ni var intervaller som i seg selv ville vært tunge uten nærmere ti timer sykling i forkant. Revolver het filmen og varte i 45 smertefulle minutter.

Aller siste film var  A very dark place  på 44. Fem knallharde intervaller gjorde at navnet stemte overens med følelsen filmen ga. Dette var siste innsats, nå gjaldt det. Vi kom oss gjennom og kunne velte ned på gulvet å bli liggende slitne og fornøyde etter 12 timer hardt arbeid. suf4

Hvitvin og goddis var på sin plass. 12 timer på sykkelrulle og 10 filmer fra The Sufferfest – we made it! Hadde aldri greid det uten disse flotte damene eller Erik, drivkraften i Team Terskeltrening. Det krevde mange timer og hardt arbeid, men mestringsfølelsen i etterkant var til å ta og føle på.suf7Jeg er ufattelig glad for at jeg ble med på denne galskapen. Skal ikke lyve, underveis hatet jeg meg selv som takket ja til tilbudet – hva i alle dager skal man sykle 12 timer for? Følelsen av å sprenge grenser og se hva kroppen kan prestere er ubeskrivelig, det gir en lykkerus og glede som gjør at jeg fortsetter å hive etter drømmene mine – og en følelse av at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid.

Søknaden om å bli Dames of Sufferlandria ble heldigvis godkjent, og jeg er offisielt Dame Joyce Sesile of Sufferlandria. 

 

 

Besseggen

Alle som har gått Besseggen snakker om for en fantastisk tur det er. Bildene derfra viser så nydelig norsk natur at en hver som ser dem blir lettere patriotisk. Turen er klassifisert som krevende av DNT med sine 13,3km og krevende partier langt opp i høyden. Likevel er det en av de mest besøkte turløypene i landet. bes4

Det er en god kjøretur fra Oslo til Jotunheimen, men med god musikk og godt selskap flyr timene fort. Fredag satte vi snuten oppover mot Besseggen, og vi kom frem til Turistforeningens hytt; Gjendesheim akkurat i tide til siste serveringen med middag.

Lørdag morgen strålte sola og temperaturen var allerede høy. På forhånd hadde jeg sjekket værmeldingen, det var meldt overskyet og kaldt – og jeg hadde pakket deretter og angret sårt på at jeg ikke hadde tatt med shorts.

Frokosten ble inntatt på fergekaia. Vi var ikke alene om å gå den berømte fjellturen, og det var kø for å ta fergen over til Memurubu. Hadde vi vært litt smart hadde vi tatt kølapp tidligere, men det hadde gått oss hus forbi. bes6 bes1Da vi endelig kom oss til Memurubu startet turen for fult. De første kilometerne var folksomme, men heldigvis er folk på fjellet stort sett vennlige og tar hensyn. Det var mye stigning og sola stekte, det førte til høy puls og småsure bein. Heldigvis var utsikten så fantastisk at man glemte både svette og slit, men bare gikk og beundret hvor vakkert Norge er. bes2 bes5bes3Turen var hardere enn jeg på forhånd hadde sett for meg. Selve eggen var brattere og mer krevende enn antatt, men det var fullstendig overlevbart. Det var både barn og eldre i løypa, og etter mine observasjoner så det ut som om de fleste klarte seg godt. For min egen del koste jeg meg i den norske fjellheimen og synes det er godt å kjenne på naturens tøffe terreng.

Andøya på langs

and2

Andøya er en relativt liten øy helt nord i Vesterålen, Nordland. Det er øya jeg er født og oppvokst på, og stedet de fleste ferier har blitt tilbrakt siden jeg flyttet derfra med familien da jeg var 7 år. Jeg har i lang tid snakket om å gå Andøya på langs, og denne sommeren bestemte jeg meg for å gjøre det. Det ble tilsammen 75 km fordelt på tre dager. En nydelig tur, men jeg kommer aldri til å gå den igjen – det er noe man bare gjør en gang.and1

Den første dagen gikk jeg tilsammen 25 kilometer. Tidligere i vår var jeg litt uheldig på trening og brakk to ribbein. Dessverre har ikke de grodd skikkelig enda og kombinasjon dårlige ribbein og tung sekk var ikke den beste. Heldigvis er nordnorske mennesker spesielle; imøtekommende og vennlige på en måte man ikke finner noe annet sted i verden. Opptil flere tilfeldige forbikjørende stoppet og lurte på hvor jeg skulle og om jeg ville sitte på. Så sekken fikk haike store deler av veien, og ble sluppet av på avtalte steder. Det var en liten bekymring at noen skulle stikke av med den og alt det dyre turutstyret, men det skjedde heldigvis ikke. Derimot åpnet jeg sekken utenfor hytten til en av bilistene, og tror du ikke det lå en pose med nybakte rundstykker med brunost der. Makan til hyggelige folk!and3

Været holdt seg stabilt nogenlunde bra den første dagen, og det var en fin dag å gå på tur. 25 kilometer går overraskende fort når man nyter flott natur og tar seg noen avbrekk fra egne tanker med podcast og lydbok. Jeg hadde egentlig planlagt å sove i telt, derav den tunge sekken. Men så var det disse menneskene i nord da, så åpne og gjestfrie. Da mammas venninne tilbydde meg å låne hytta som var i området jeg hadde tenkt å telte var jeg ikke sen om å takke ja. Ordentlig seng, middag og en dusj var ikke feil. and4

Dag nummer to gikk jeg hele 45 kilometer i bitende motvind. Etappen startet kl 10 om morgenen og jeg var ikke fremme før kl 22.15, riktig nok inkludert pauser. Det blåste surt fra start til slutt, og jeg var tidvis redd for å blåse bort. Foruten om vinden var været utrolig fint de første 25 kilometerene; strålende sol og skyfri himmel. De siste 20 kilometerene lå tåka tett og vinden sto på slik det bare kan i Nord-Norge. Igjen tenkte jeg at jeg skulle sove i telt, men noen barndomsvenninner ville gjerne ha meg på besøk. Man sier ikke nei til å få servert middag og en varm seng etter 12 timer på bena.

skjermbilde-2014-07-20-kl-23-42-21

Siste etappe var ikke lengre enn 5 kilometer. Den tunge sekken fikk stå igjen, og jeg fikk selskap av trivelige venninner. Det er litt av en følelse å stå på nordspissen av øya og tenke at jeg har gått hele veien fra sørspissen på egne ben!

Ekstremsportveko 2014

Ekstremsport og trening på dagtid, festival og party på kveldstid – en fantastisk kombinasjon. Uken jeg tilbrakte på Voss på Ekstremsportveko ’14 er en av de beste ukene i mitt liv. Det var et utrolig bra arrangement fra start til slutt, og vi kunne ikke ha vært heldigere med været. 10464079_10152133031242016_3046237168384286599_n-800x533 10489966_10152136503322016_4415162237509398103_n-800x533 10414516_10152136503772016_5852744432909983409_n-800x533 10502149_10152136504122016_7315756569184295451_n-800x533 10492222_10152133031022016_8694263417563841489_n-1-800x533 10448813_10152133027897016_4101230203793828057_n-800x533 10401493_10152133028707016_8482184295260602122_n-800x533 10437418_10152136506337016_3043925409820333364_n-800x533 10478217_10152136506382016_4876746304096628964_n-800x533 10455453_10152136505322016_7259314704874239199_n-800x533

Jeg var med på Kari Traa Urban Training Camp. Vi var omkring 30 jenter som delte et gigantisk telt med køyesenger. Vi trente sammen, spiste sammen, festet sammen og utfordret personlige grenser med hverandre som tilskuere og støtte. Programmet for KT Campen var fult; crossfit, kampsport, klatring, bootcamp, rafting, longboard opplæring og mye annet på dagtid – og full party på kveldstid. Det var mildt sagt en sliten, men veldig fornøyd, gjeng som reiste hjem hver til sitt etter Veko.

 

Navigate