Tips til andre skrøplinger som vil ut på tur

Å være ute i naturen er for alle. Uansett tilstand, alder eller helse, hvert fall etter min mening. Selvsagt er det lettest å komme seg ut når kroppen spiller på lag, men ingen ting er umulig – man må bare kunne noen små knep. 

Nå har jeg vært skrøpling mer enn menneske de siste to årene, og det har likevel ikke vært en stopper når jeg har bestemt meg for at jeg må ut!

Da jeg var nyoperert var det selvsagt vanskelig å dra på de helt store turene, men en liten lufte tur på terrassen funket som bare rakkeren. Ettersom jeg ble bedre våget jeg meg litt lengre ut i det fri. Helt opp på takterrassen faktisk, Der kunne jeg sitte i timesvis så lenge jeg fikk en skikkelig pute under foten. Bedringen ble stadig større og da jeg kunne stå oppreist i mer enn fem minutter uten å kaldsvette dro jeg med meg gubben ut på kafé.

Så snart jeg kunne gå uten krykker var det duket for ny tur, denne gangen hyttetur. Hele 300 meter gikk jeg fra bilen og inn til en DNT-hytte, og for en bragd. For en lykke, endelig! Og slik har det bare ballet på seg, litt lengre for hver gang til jeg endelig kunne ta med Pelle og Ola ut på tur igjen.

Så her er mine beste turtips for deg som er eller kjenner en skrøpling som trenger å komme seg ut på tur:

Ikke ha for høye forventninger! Ikke bli skuffet om du ikke kommer deg ut på store ekspedisjoner, kroppen spiller ikke på lag allerede og slike prestasjoner kan du ikke forvente av den, hvert fall ikke akkurat nå. Vær glad for alt du får til og hold fokuset der.

 

Planlegg! Nøkkelen til suksess uansett hva man skal holde på med er planlegging, og dette er ingen unntak. Skal du ut på tur med en kropp som ikke spill på lag, legg en plan. Undersøk hvor det er parkering, distanse fra parkering til destinasjon, hvor ruten går og på hvilket underlag, kan man bruke hjelpemidler som staver. Planlegg og undersøk alt som kan planlegges eller undersøkes.

Vær løsningsorientert! Det meste kan fikses på ett eller annet vis, se løsninger ikke problemer. OK så føler man seg jæskla teit når man tar med seg pute på hyttetur for å ha under foten, men er det det som skal til for å kunne sitte utendørs og nyte frisk luft så let it be.

Vær et miljø-svin, kjør bil! I utgangspunktet er jeg mot unødvendig bilkjøring i forbindelse med friluftsliv, men (og her kommer et stort men) når det er avgjørende for at jeg kan være ute så får det bare være. Kjør så langt du bare kan om det er det som skal til. Bruk bilen til å farte rundt i flott natur og ta små pauser der det er passende, det kan være et eventyr i seg selv.

Ha alltid med sherpa på tur! Har man vonde knær, skuldre, ankler eller annet så er det klart situasjonen ikke akkurat bedrer seg om man skal bære rundt på en tung ryggsekk. De aller fleste er bare glad for å hjelpe, så være så frekk og spør venninne, kjæreste eller familie om å ta med en ekstra stor sekk så de kan bære med ditt. At man føler seg litt pinglete der man går med en mini sekk med bare luft i mens venninna bærer en 90liter stappet til randen er ikke rart, men det kan være nødvendig.

Bruk staver! Spesielt om du har vondt i beina er staver gull. Da kan du avlaste beina og bruke overkroppen mer. Spesielt i nedoverbakke hvor dårlige knær trives enda dårligere er staver perfekt.

Gå på lette veier! Ulent terreng kan by på mange utfordringer, så grussti kan være å foretrekke. Eller bare å gå langs bilveien ute i det fri, det endte jeg opp med å gjøre da jeg gikk

Vær fornøyd! Uansett hvor liten eller lang turen ble, vær fornøyd. Det viktigste av alt er tross alt at du kom deg ut!

Leave A Reply

Navigate