Hipp hurra for Joyce Sesilie og joycesesilie.no

I dag har jeg all grunn til å feire. Ikke bare har jeg bursdag og blir 22 år, bloggen fyller ett år! Og for ett år det har vært, med høye oppturer og lav nedturer – det har vært et turbulent år for meg og det har så klart blitt gjenspeilet på bloggen. Dagen før dagen ifjor, første løpetur på lenge er god medisin mot spente nerver. 

For ett år siden våknet jeg med sommerfugler i magen. Kvelden før hadde vi jobbet til langt på natt for å ferdigstille de siste tekniske tingene for å kunne lansere  bloggen som planlagt kl 11.00 15.september 2016. Det lå mye forarbeid i bloggen, og det var et prosjekt vi har jobbet mye tid og fremdeles jobber med.

Så var det lansering, og det gikk over all forventning. Men den virkelige spenningen var å vente å se om lesertall og tilbakemeldinger holdt seg over tid – og det gjorde det. Jeg er ingen toppblogger, jeg legger ikke ut innlegg hver dag, men leserne er trofaste og tilbakemeldingene er gode – og det setter jeg ufattelig pris på. 

Det siste året har definitivt ikke gått på skinner for meg personlig. Jeg hadde troen på mitt 21. leveår skulle bli det året der drømmer ble realisert og jeg skulle komme tilbake sterkere enn noen sinne etter to operasjoner. Men som så ofte her i livet går det ikke helt som planlagt.

Det skulle bli året jeg deltok på Expedition Amundsen, krysset Grønland, besteg Mt. Elbrus og startet på medisin studiet. Dessverre kan jeg bare krysse av  Expedition Amundsen, og ikke en gang det gikk helt som planlagt. Og alle de andre planene utgikk, og med unntak av medisinstudiet, ble de erstattet med en ny operasjon og påfølgende rehabilitering.  Aleksander Gamme og jeg tok en velfortjent pause på turjenter.no sin 1-årsdag. Fra venstre første linje: Ola og Pelle, bakre linje: Joyce Sesilie. 

Likevel har det vært et begivenhetsrikt år. Jeg har vært med på så utrolig mye gøyalt. Som samlingstur med Grønnlands-gjengen i september. Jeg trente med Pelle og Ola og ble sterkere for hver uke som gikk, og lærte utrolig mye om vinterturer. Var på bursdagsfest med Turjenter. Camilla og jeg fikk plass på Expedition Amundsen, og tilbrakte mye tid sammen for å forberede oss. Jeg ble nominert til årets turjente av turjenter.no, en nominasjon jeg virkelig ikke så komme og som betydde utrolig mye for meg. I mars var jeg på samling med Grønlands-gjengen igjen på Finse, og denne gangen fikk jeg virkelig prøvd meg på vintertur. Jeg følte livet gikk på skinner og kunne ikke ha vært lykkeligere – jeg levde livet akkurat som jeg ville og følte meg umenneskelig sterk.

Så kom Expedition Amundsen, og ting startet å gå nedover. Alle planer ble lagt på is og det var ingen utvei, det ble en ny operasjon. Turen fra toppetasjen til kjelleren var stor, men jeg er på tur oppover igjen og denne gangen skal jeg bruke den tiden jeg trenger for å bli 100% bra igjen.

Men i dag blir og 22 år. Og på tross av at mitt 21. leveår ikke ble helt som planlagt har jeg ikke sluttet å tro at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid. Hva dette året kommer til å bringe vet jeg enda ikke. Jeg har noen håp, noen drømmer og noen planer, men med mer livserfaring kommer også viten om at livet ikke alltid blir som man planlegger.

Først og fremst håper dette året bringer stor lykke, både for bloggen og meg selv. Jeg håper knærne blir fullstendig bra og at jeg kan leve livet uten smerter. Jeg håper på gode treningsøkter, men har enda ikke satt noen spesifikke mål for året. Jeg har noen spennende reiseplaner som jeg håper å gjennomføre. Og jeg håper jeg kan være mer ute på tur og gjøre de tingene jeg elsker med de menneskene som betyr mest for meg.

Uansett hva som skjer, tusen takk til alle som er innom bloggen, for alle gode tilbakemeldinger og alle sponsorer som har vært med på laget så langt! 

Leave A Reply

Navigate