Enda en operasjon og en skikkelig tur i kjelleren

Den siste tiden har vært krevende. Tre store kneoperasjoner på ett år og tre måneder er vanskelig, både for kroppen og psyken. 

Humøret før operasjonen var på bunn. Jeg skulle gjerne sagt at jeg har fokusert på det positive, men det ville vært ren løgn. Det har vært et mareritt og jeg har tatt en skikkelig tur i kjelleren. Jeg skulle ønske jeg var sterkere og greide å holde humøret oppe – men pågangsmotet og positiviteten var tappet.

For fem uker siden ble jeg operert igjen i venstre kne. Nesten akkurat ett år siden forrige operasjon i samme kne, og så var det på an igjen. En ny tur på sykehus for å bli kuttet opp, fikset og lappet sammen. For å så starte på den lange rekonvalesensperioden.

Operasjonen var vellykket og kirurgen fornøyd. Jeg viste hva jeg gikk i vente, dette har jeg jo gjort før. Så selvsagt gruet jeg meg, det er skrekkelig vondt og hele foten blir så hoven de første dagene at det føles ut som om den skal eksplodere. Det er virkelig ikke gøy, mye smerte og frustrasjon. Likevel har tiden etter operasjonen vært en motiverende periode; små fremskritt nesten hver dag. Om det så bare er å kunne ta på seg sine egne sokker eller kunne ta seg en dusj uten hjelp.

Det er i vanskelige tider man virkelig finner ut av hvem som er gode venner og hvor mye familien betyr. Og jeg har verdens beste mennesker i livet mitt. Venner som har kommet på besøk, laget mat og hjulpet til hjemme – oppmuntret meg og kommet med gode ord. Tatt meg med ut av huset så snart jeg har vært bra nok og hatt tålmodighet med en nedstemt venninne som ikke har vært på topp. Familien som har vært her hele veien og hjulpet til med smått og stort. Det har virkelig betydd alt.

Tre operasjoner på kort tid tror jeg vil være en utfordring på et hvert forhold, akkurat som det har vært for gubben og meg. Likevel har han vært der for meg hele veien. Holdt hånden min på sykehuset, gitt meg gode klemmer når tårene har trillet og vært hjemmehjelp i mange uker – akkurat som han har vært tidligere. Han er min bauta, hatt troa på at alt ordner seg når jeg ikke har gjort annet enn å tvile

Jeg blir bedre for hver dag som går. Endelig har jeg kastet krykkene og kan gå korte distanser. Etter operasjonen var kneet så stivt at det nesten ikke kunne bøyes. Etter hard jobbing hver dag siden kan jeg bøye kneet mer og mer, og nå jobber jeg intenst for å kunne tråkke rundt på sykkelen.

Vendepunktet var da jeg endelig kunne dra på Frognerbadet – my happy place. Svømme noen små lengder og jobbe med mobiliteten i bassenget. Det var en gledens dag, og jeg tror alle rundt meg har merket endringen på humør og vilje. Jeg er på sakte, men sikkert på tur opp fra kjelleren og turen i Frognerbadet var heisen fra rock bottom og mange etasjer opp.

Enten går det bra ellers går det over. Og dette går bra, det tar bare litt tid. Jeg har aldri gitt opp, men det har som sagt vært en vanskelig tid. Det er klisje, men: det handler ikke om hvor mange ganger man faller, men hvor mange ganger man reiser seg og fortsetter.

Jeg er optimistisk, men realistisk om tiden fremover. Det er fremdeles mye arbeid igjen før jeg fungerer som et normalt menneske. Det er første mål. Men drømmen om Grønland forblir, akkurat som alle mine andre små gale drømmer som viser at jeg muligens har for store tanker om meg selv og mine evner -men som baserer seg på min grunn verdi her i livet: ingen ting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid.

2 Comments

  1. Du vakkre menneske! Stå på Joyce, du har ein vilje av stål og eg er overbevist om at du innan få år vil stå å grine som aldri før, i ein lukkerus over endeleg å ha sigra over Grønland! DET vil vere meistringskjensla over alle meistringskjensler og ein triumf eg unner deg meir en nokon andre! You go girl!<3
    Sender bamseklemmar i fleng!
    Btw; vil du vere med på "krøplingtur" i romsdalen i haust? To tullingar med øydelagde kne på tur, det må jo berre bli både latterfullt og moglegvis nye rekordar på antall døgn for å nå kvar topp!:D <3

    • Joyce Sesilie Nordgård Reply

      Tusen takk Lilijan! Håper det går bra med deg og ditt kne også, det er virkelig ikke bare bare å operere i knær. Jeg er mer enn gjerne med på krøplingtur i Romsdalen i høst, send meg en melding på det så planlegger vi nye sprell og eventyr 😀 Det hadde vært rått!

Leave A Reply

Navigate