They see my rollin’

Longboardet har stått innerst i boden alt for lenge. Selv om jeg elsker å stå på longboard har jeg ikke turt etter operasjonene, eller hatt mulighet før operasjonen. Nå som det ene kneet allerede er ødelagt er det jo fritt fram, eller?

Neida, jeg er gal, men ikke så gal. Likevel har jeg tatt frem brettet og prøvd meg nok en gang på gamle kunster. Vi bor jo på Fornebu og her er det fullstendig flatt, så ingen morsomme bakker på denne frøkna – og det er kanskje like greit. Men å stå bort til bussen eller butikken er innafor, eller bort til Sjøflyhavna for et glass hvitvin i det deilige været. Det kan hvert fall anbefales!

Jeg føler meg bare såå kul når jeg kommer rullende på brettet. Den følelsen forsvant raskt da jeg så noen av bildene (de som ikke vises på bloggen), og innså at jeg kanskje ikke er så pro som jeg innbiller meg. Det var uansett dritgøy å prøve seg litt igjen. Redselen forsvant raskt, det var bare å komme seg på hesten igjen, og plutselig var alle hemninger borte og jeg skulle aller helst hatt en stor bakke å bryne meg på!

Leave A Reply

Navigate