Likestilling, likeverd og kvinnedagen

Gratulerer med kvinnedagen til alle kvinner der ute. 

Likestilling og kvinnekamp har alltid vært et område som har engasjert meg. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har en mistanke – jeg har fått det inn med morsmelken. Min mor er en tøff dame som aldri har latt seg plukke på nesen. At vi jenter ikke skal kunne gjøre det samme som gutta bare fordi vi har innover tiss har aldri vært et tema – aldri.

Det er kanskje derfor jeg alltid har hengt mest med gutter og vært opptatt av andre ting enn mine jevnaldrende venninner. Det har aldri vært et bevist valg, jeg har gjort det jeg liker uavhengig av hvilket kjønn det ofte blir forbundet til.

Det første halvåret på videregående bodde jeg i Frankrike. Det var da jeg virkelig skjønt hvor langt Norge har kommet på likestillingsfronten. Under oppholdet trente jeg taekwondo hos den lokale klubben i Angers. Det var stort sett bare meg som var av det kvinnelige kjønn på treningene. Guttene ville ikke sparre med meg fordi jeg var jente. De få som gjorde det kalte det flaks om jeg vant eller fikk til noe, for gud forby at de fikk bank av en jente. Akkurat dette gjorde stort inntrykk på meg. Hva kan det ha å si at jeg er jente og de er gutter, vi var da her for å trene taekwondo og utvikle ferdighetene våre uavhengig av hvilken vei tissene våre peker.

Hver gang jeg ser en overskrift eller hører ordlyden som starter med «kvinnelig» får jeg en ekkel følelse. Kvinnelig kirurg, kvinnelig dommer, kvinnelig politibetjent, listen er lang og den som har skrevet eller sagt dette er nesten uten unntak alltid menn. For det første tenker jeg at det er irrelevant hvilket kjønn denne personen som blir omtalt er – kirurg er kirurg og politi er politi. Og når ble det slik at disse titlene tilhører hankjønnet med mindre annet er spesifisert?

Da begrepet mansplaining kom på banen i 2010 viste jeg ikke om jeg skulle le eller gråte. Det virker så unødvendig å måtte komme opp med et slikt begrep for noe som egentlig ikke burde være noe problem. For de av dere som ikke vet hva det betyr så beskriver Wikipedia det så fint: Ordet beskriver en mann, som forklarer for en kvinne, at hun vet mindre om et gitt tema, med utgangspunkt og bakgrunn i kjønnet. Og dette er et fenomen som opptrer langt oftere enn man tror.

At det er biologiske forskjeller mellom kvinner og menn er et faktum. Kvinner har innover tiss, menn har utover tiss. Det er noen forskjeller når det kommer til kroppsbygning, bruk av de to hjernehalvdeler med mer – men at noen prøver å bruke disse forskjellene for å undertrykke kvinner sier vel strengt tatt mer om dem.

Det er likevel en forskjell. Og det er kanskje her mitt hovedpoeng kommer på banen. Jeg er ikke så opptatt av at det skal være fullstendig likestilling i samfunnet. Kvinner er fra naturens side ofte mer omsorgsfulle enn menn, dermed er det naturlig at flest kvinner velger yrker innenfor sektorer som helse og utdanning. Det er helt greit det – for min del tenker jeg at likeverd ikke likestilling er det viktigste.

Kvinnekampen har kommet en lang vei, men det er fremdeles langt igjen. Det har ikke vært en enkel vei, og mange har virkelig kjempet for at kvinner skal ha de rettigheter de har i dag. Dette burde vi fortsette med. Dette er en dag hvor vi må feire hvor langt vi har kommet, for 104 år siden hadde ikke kvinner stemmerett i Norge. Samtidig er det viktig å bli engasjert og motivert til videre kamp. Det er fremdeles mange land hvor kvinner ikke får stemme, kjøre bil eller gå på skole av den enkle grunn; de er kvinner.

Jeg er feminist, men jeg driter i likestilling. Det er kanskje kontroversielt, men jeg synes at samfunnet burde bli mer opptatt av å sette pris på ulikhetene mellom mennesker heller enn å prøve å utjevne dem. Jeg er feminist som elsker å gå i rosa, pynte meg og lakke negler – samtidig så elsker jeg å være ute, bli skitten og snakke piss. Jeg er meg, og uavhengig av om tissen min går ut eller inn burde jeg være like mye verdt.

 

Leave A Reply

Navigate