Siste samling før avreise til Grønland

Selv om det er langt til Grønland trenger man ikke reise langt for å finne liknende forhold med tanke på klima og terreng. Samler man alle menneskene som skal krysse innlandsisen sammen, og tar en langhelg er man ganske nær ekspedisjonslivet, men samtidig veldig langt i fra.

Torsdag forrige uke satt en hel gjeng spente friluftsentusiaster på toget mot Finse. Kupeen var overfylt, ikke bare av mennesker, men også av utstyr. Det kunne nesten minne om en sportsbutikk på skinner.feb2_7

Dette er andre gang Gjøa-gruppen møtes (det er altså vi som skal krysse Grønland sammen). Denne gangen foregikk samlingen i vinter-omgivelser. Ikke bare skulle vi lære en hel masse om telting, brenneren, pakking, bekledning, navigasjon pluss, pluss, pluss i løpet av få dager. Det var også helgen da formen skulle testes. Med bare tre måneder til avreise begynner tiden å bli knapp, er man ikke i rute kan det fort bli kritisk. feb2_6

Da vi ankom Finse startet samlingen ganske umiddelbart. Selv om teltleiren allerede var oppslått, og vi ikke skulle ut på tur denne dagen, var det plenty som skulle gjøres og læres. Da kvelden tok slutt var det også slutt på energi hos denne frøkna. Jeg glemte nesten å tenke over at dette kom til å bli min første overnatting på vinterstid i telt, men det er kanskje ikke så rart. Soveposen gjør at det kjennes ut som om jeg sover i den deiligste og varmeste seng.

Det er luksus å være ute på tur. Dagen starter sent, kl. 7 (til de som lurer står jeg opp 5 hver dag så det er luksus), og frokosten inntas i soveposen etter en deilig nattsøvn. feb2_1 feb2_3

Leiren ble revet og vi startet på dagsmarsjen. Det ble ikke mange øktene på 30 minutter som ble gjennomført på fredagen, men det var ikke planen heller. I dag var det fokus på telting og livet i leir som sto øverst på agendaen. Gleden var stor da Camilla og jeg greide å sette opp telt i sterk vind uten så mye som å ta av en vott.
feb2_10feb2_4

Frem til nå hadde været spilt på lag, eller ikke – alt etter som hvordan man ser det. Oppholdsvær og medvind var hvert fall det vi opplevde både torsdag og fredag. Lørdag derimot våknet jeg av lyder som fikk meg til å tro at teltet kom til å bli revet opp fra bakken. Shit au, tenkte jeg og la meg til å sove litt til.

Da vi endelig kom oss opp av soveposene og skulle starte å rive leir innså jeg at vi hadde litt av en dag foran oss. Guidene var fornøyd; motvind og nesten fullstendig whiteout – i dag skulle vi få prøve oss på Grønlandsforhold.feb2_12 feb2_11 feb2_9

Men når man kommer fra en forblåst liten øy i Nordland er ikke være og vind noe man bryr seg så mye med. Ut må man jo uansett, og ikke er det stort man kan gjøre med det. Det var betraktelig mye tyngre å gå i motvind enn i medvind, men til gjengjeld føler jeg meg aldri så levende som når jeg får oppleve litt rufsevær.feb2_15

Ved lunsj forlot jeg gruppen og vendte tilbake til sivilisasjonen, en dag før resten av gjengen. Det var litt av et eventyr det også, men hvis du vil høre mer om det foreslår jeg at du tar enn titt på forrige innlegg: Fra vintertur på Finse til rødløper på Gullfisken.feb2_8

Nå skal jeg bare trekke pusten og drite litt i janteloven. Jeg er sinnsykt stolt av meg selv etter helgen. Den første samlingshelgen i september gikk jeg bakerst uten sekk eller dekk hele veien. Da jeg kom hjem lå jeg på sofaen i minst en uke i strekk – kroppen var utslitt etter påkjenningen. Denne helgen gikk jeg tet store deler av turen, og hang med hele veien. Selvsagt kjente jeg at jeg hadde brukt kroppen, men sånn skal det da være. Hardt, målrettet arbeid lønner seg – jeg har sagt det før og jeg sier det igjen.

Fremover blir det større fokus på telt, navigasjon, brenner og alt annet som tilhører ekspedisjonslivet. Treningen skal jeg selvsagt også fortsette med, det bedre form jeg er i det mer får jeg koset meg på mitt liv hittil største eventyr.

Leave A Reply

Navigate