Vi deler drømmen om Grønland

Å krysse innlandsisen på Grønland er ikke lett. Det er krevende på mange måter, både fysisk og mentalt. Derfor er jeg utrolig glad for at jeg ikke skal gå alene, men være del av en gruppe som skal gjennomføre eventyret sammen med stil. Telt på landlig slette i morgenidyll. Telt på landlig slette i morgenidyll.

Denne helgen var det første møte med gruppen som skal krysse Grønlandsisen sammen. Vi er med guider en fin gruppe på 11 personer som skal være sammen cirka en måned neste vår. Vi skal være sammen gjennom hele turen og dele både gode og vonde øyeblikk, og da hadde det vært rart om vi ikke hadde vært sammen gjennom deler av forberedelsene også.Hyggelig samvær rundt bål i skogen. Nydelig skogslandskap bak vannkanten. Sporty jente i dunjakke på tur i marka.

Fredag møttes vi alle for første gang. Det var sommerfugler i magen og lettere nervøs stemning. Det gikk heldigvis rask over i hyggelig samtale. Og ettersom vi ble bedre kjent satt latteren løst og vi hadde en utrolig bra helg sammen.

På programmet sto ikke bare å bli kjent og ha det kjekt sammen. Det var også rom for litt slit og spesifikk trening frem mot ekspedisjonen. Med tung sekk på ryggen og dekk spent fast i trekksele la vi ut på tur fredags kveld. Søndag kom vi tilbake til utgangspunktet, etter to netter i telt og mye hard jobbing med tung motstand. Barmarkstrening med pulk, dekk og ryggsekk. Sporty jente ute på tur i marka.

Det vil si resten av gruppen gikk med sekk og dekk, jeg derimot gikk uten og synes det var mer enn nok. Rettere sagt jeg gikk deler av turen. Etter ett år med avbrekk og knær som enda ikke er helt 100% var dette en utfordring. Jeg er utrolig fornøyd bare med å ha kommet meg ut på tur igjen. Det var virkelig en befrielse å endelig være tilbake i skogen, sove i telt og tisse bak en busk. Samtidig var det mye vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg å ta imot hjelp og ikke delta på lik linje med de andre deltakerene.

Hodet mitt vill så mye mer enn kroppen tåler, da gjelder det å være fornøyd med egen innsats og huske hvor langt jeg har kommet. Det er ikke mer enn noen uker siden jeg gråt fordi jeg endelig kunne gå normalt i trapper igjen – og i helgen var jeg ute på tur. Det går riktig vei. Nå gjelder det bare å skynde seg sakt og bli klar til mitt livs hittil største eventyr!

2 Comments

  1. Hvor meldte du deg på denna turen? Har en liten drøm om Grønland en gang jeg og 🙂

    • Joyce Sesilie Nordgård Reply

      Hei Hege! Jeg reiser med Fram Expeditions, påmelding finner du på deres hjemmesider. Så langt virker det som et utrolig bra opplegg med hyggelige og kompetente guider. Skal selvsagt skrive mer om turen i tiden fremover, så det er bare å følge med under ekspedisjoner på bloggen? Drømmer er til for å realiseres, så kjør på og aldri gi opp!

Leave A Reply

Navigate