Drømmen som skal bli sann

I april skal jeg ut på mitt livs eventyr. Jeg skal gå lengre enn lengst på ski. Sove i telt i bitende vinterkulde. Trekke mer enn min egen kroppsvekt i pulk. Jeg skal bruke fire uker ute på tur, og jeg gleder meg. Turen meldte jeg meg på for nøyaktig ett år siden, men jeg har ikke alltid vært like sikker på at jeg kunne gjennomføre den.dsc_0147_edited

Tidlig i august 2015 var jeg hos fastlegen min. Kneproblemene jeg har hatt siden 13-års alderen var nå så utpreget at jeg ikke lengre aksepterte legens tidligere utsagn om at det ikke var noe de kunne gjøre med knærne mine foruten å trene jevnlig med fysioterapeut. Jeg ble henvist til ortoped, og fikk beskjed om at det kunne ta tid.

Midtveis i november var smertene i knærne så sterke at jeg ikke lengre fungerte i dagliglivet. Jobben min i hjemmesykepleien var ikke lengre mulig å utføre, og jeg greide rett og slett ikke mer. Jeg ble sykemeldt, venting på time hos ortoped var fremdeles et faktum.

Jeg har vært plaget med full luksasjon av patella på begge knær. Kneskjellet går ut av posisjon, enkelt forklart. Da fungerer ikke kneleddet som det skal, og jeg måtte regelrett dytte patella tilbake i posisjon med makt. Slik har det vært siden jeg var 13, og de siste årene har det blitt verre. Det er en medfødt skavank som henger sammen med feilrotasjon i hofta, og er ikke et resultat av overdreven trening slik mange synes å anta.

Ikke før i slutten av november fikk jeg time hos ortopedisk kirurg. Det tok litt tid, men heldigvis hadde han gode nyheter; Det er mulig å redusere, forhåpentligvis eliminere, kneproblemene med kirurgi. Den dårlige nyheten var at det var lang ventetid på slike kirurgiskeinngrep.img_2427_edited

I mars ble jeg operert i venstre kne. Det ble et omfattende inngrep og recovery-tiden var lang. Fire uker etter operasjon kunne jeg så vidt bøye kneet. Det var vondt og hovent, og jeg var hos fysioterapeut opp til fire ganger i uken for å oppnå full fleksibilitet og styrke. Det var en lettelse å bli operert etter så lang ventetid. Samtidig var så utrolig mye verre enn jeg kunne ha sett for meg med tanke på omfang og smerter. Det verste var at jeg følte meg fanget i min egen kropp; ute av stand til å bevege meg og leve slik jeg selv ønsket.img_6262_edited

Heldigvis er kroppen en fantastisk maskin som vet å lege seg selv (med litt hjelp). Ukene ble måneder og plutselig var jeg mer mobil og kunne starte å trene så smått igjen. Humøret økte og jeg begynte endelig å føle meg som meg selv igjen. Så kom knekken.

Jeg lå på kjøkkengulvet hjemme og hulket til gubben. Den andre operasjons innkallelsen var kommet og det var ikke mange dagene igjen før jeg skulle gjennom hele regla en gang til. Jeg hadde endelig begynt å se lys i enden av tunnelen, og nå var det mørkt igjen. Forrige gang viste jeg ikke hva jeg gikk til, men nå var jeg så smertelig klar over hva som var i vente. Operasjonen, tiden på sykehuset, smertene, dunkingen, medisinene og følelsen av å være fullstendig hjelpeløs.

Heldigvis hadde jeg noe hyggelig i vente; vi skulle på ferie til Barcelona helgen før operasjonen. Jeg var fast bestemt på å ikke la tanken på hva som var i vente ødelegge ferien.

Så var det inn på sykehuset igjen for å bli kuttet opp og sydd igjen. Da jeg våknet fikk jeg en gledelig nyhet; operasjonen var mye mindre omfattende enn den forrige. Rotasjonen i hoften er mindre så kirurgene mente det ikke var nødvendig å utføre samme inngrep på høyre som de gjorde på venstre.img_3744_edited

Bare to uker senere sto jeg på ellipsemaskinen på Elixia og gråt av lykke. Kneet var såpass bra at jeg både kunne ellipse og sykle. Det var mindre smerter og jeg klarte mer uten hjelp. Likevel var det en lang vei igjen før jeg var tilbake for fult.

Men ukene gikk fort. Jeg fikk utrolig god hjelp av fysioterapi og trente som en gud for å få tilbake styrke og mobilitet i begge knærne. Målet var klart hele veien og jeg var fast bestemt på at dette skulle gå.

I april skal jeg krysse innlandsisen på Grønland på ski. gronland

dsc_0162_edited

Da jeg var hos ortopeden først gang fortalte jeg at jeg måtte bli bra i knærne innen utgangen av 2016. Han var nysgjerrig og lurte på hvorfor, jeg så på han og sa: ”I april 2017 skal jeg realisere en av mine største drømmer. Jeg skal gå på ski over Grønland med en pulk som veier mer enn meg selv, da kan ikke knærne være annet enn perfekte.” Han kalte meg gal med et smil, og lovte meg at han skulle gjøre det han kunne for at jeg skulle være klar til ekspedisjonen.

Det har vært en lang vei med mange motbakker. Innimellom har det virket umulig, men jeg har aldri gitt opp håpet om Grønland. Det har vært motivasjonen på dårlige dager, det har vært grunnen til at jeg har trent så hardt og taklet smertene. Det har vært drømmen som holdt meg gående gjennom nesten et helt år med sykemelding og sykehusbesøk.

Forrige uke var jeg på siste kontroll. Da fikk jeg nyheten som gjorde at jeg smilte fra øre til øre samtidig som tårene rant. Knærne hadde leget seg raskere enn de hadde trodd. Styrken er bedre og jeg er mer stabil i kneleddet enn mange andre som ikke har vært operert. Ortopeden så ingen grunn til at jeg ikke kunne starte treningen mot Grønland.dsc_0245_edited

Nå er det forberedelser og spesifikk trening som gjelder. Det er ingen liten tur jeg skal ut på, men jeg har troen på at det kommer til å bli mitt livs eventyr. Drømmer er til for å realiseres.

4 Comments

  1. Du er den tøffeste jenta jeg vet om – og «bare» 21 år gammel! Jeg håper du er en inspirasjon for mange og at familien din er uendelig stolt av deg. Det er artig og spennende å følge deg i din hverdag med trening, utfordringer, små og store seire i tillegg til din vei mot ditt livs eventyr. Ønsker deg så utrolig mye lykke til på veien og håper at det viser seg å bli ditt livs hittil største eventyr, men ikke det siste.

    Klem fra Charlotte, SMIL for helse 🙂

    • Joyce Sesilie Nordgård Reply

      Tusen hjertelig takk for en så god kommentar Charlotte, det setter jeg utrolig pris på. Likte den med mitt livs hittil største eventyr, det skal nok bli flere skal du se! Ha en fantastisk dag?

  2. Jeg har samme drømmen selv, og misunner deg veldig. Du er en stor inspirasjon som viser at motgang stopper ikke for drømmene. Jeg skal virkelig følge bloggen og din vei mot drømmen, gleder meg 🙂
    Hvilket selskap reiser du med? Hvis du reiser med et spesiellt da?
    Masse lykke til med trening og alle forberedelser frem mot Grønland

    • Joyce Sesilie Nordgård Reply

      Hei! Så hyggelig å høre, tusen takk!
      Jeg reiser med Fram Expeditions. Så langt virker det som et utrolig bra opplegg, og jeg kommer til å skrive mer om det siden. Du får til det du vil, så om Grønland er drømmen håper jeg du tar sats og gjennomfører! 🙂

Leave A Reply

Navigate