Dames of Sufferlandria

12 timer på sykkelrulle høres ut som galskap, men med god nok motivasjon er det ingen problem. Er halvt døgn på sykkelsetet ble gjennomført for å bli riddere av Sufferlandria! For å søke om å bli ridder (eller dame for jenter) må man sykle på rulle gjennom 10 filmer fra The Sufferfest med maks 10 minutter pause mellom hver film. Mer utfyllende beskrivelse og regler finnes her, link. suf3

I 2014 var jeg med på Team Terskeltrening. Et sykkelteam bestående av spreke medlemmer på Elixia og noen av spinninginstruktørene, hvor hovedmålet var å sykle Styrkeprøven Lillehammer-Oslo. Noen av guttene på teamet hadde tidligere i år gjennomført testen og blitt knights of Sufferlandria. Det viste seg at de var de første i Norge, men det var enda ikke noen damer som hadde fått godkjent søknaden om å bli dames. Fem av jentene på teamet, meg selv inkludert, ble enig om å gjøre et forsøk og få godkjent ridder-forespørselen som de første damene i Norge.suf6

Vi startet med godt mot tidlig lørdag morgen. Vi hadde gjort klart alt dagen før og var gira på å komme i gang. Vi startet med den lengste filmen på to timer, Islagiatt. De to timene gikk raskt, men jeg merket at rumpa og beina ikke var helt med etter mye hard trening på Mallorca og for lite restitusjon.

Film nummer to ble The roockie på 55 minutter. Jeg hater å sykle inne, minuttene lister seg forbi og det går så sakte at jeg nesten begynner å grine når det står 120 min sykling på rulle på treningsplanen. Da innså jeg at jeg hadde et problem, men aldri i verden om jeg skulle gi meg – dette ble en mental kamp.Video nummer tre husker jeg lite fra. Da var jeg in the zone og syklet gjennom 63 minutter med musikk på ørene i mine egne tanker. Det var deilig å komme inn i flyten og vi var endelig godt i gang. Denne gangen syklet vi til Angels 2015.suf2

Film nummer fire var den verste. Den var 55 minutter lang og het Nine Hammers. Når man sykler så mange timer i strekk må man ha i seg nok mat. Etter noen lange sykkelturer på Mallorca med alt for høyt inntak av barer og sportsdrikke skulle jeg endelig innta vanlig mat på sykkelen, en av de få fordelene med å sykle inne. Dette synes ikke magen min var like kult som meg, og de neste timene var preget av mye vondt i magen og oppkast. Takk og lov for at jeg er sta som et esel, for det var aldri snakk om å gi seg. De andre jentene og support teamet var fantastisk støtte, kunne ikke vært mer takknemligsuf8

Etter film fem, Violator på 68 minutter, var vi endelig halveis!. Det var en ubeskrivelig bra følelse, men samtidig hadde vi syklet alt for mange timer til at det var oppmuntrende å tenke på at vi kun var halvveis. Magen kom seg heldigvis litt, og pausene gjorde godt.

Sjette film var The wretched på 48 minutter. Etter et par slurker Cola kom formen seg betraktelig og både energien og humøret økte. Selv om vi begynte vi å bli skikkelig slitne, og det var utrolig hyggelig at flere fra Teamet og familie kom innom med mat og oppmuntrende ord. suf5Dette bilde beskriver film nummer syv perfekt. Det var tungt! Filmen Downward spiral er tøff og varer i  61 minutter.

Når vi kom til den åttende filmen økte humøret betraktelig. Snart i mål! Med såre rumper og kramper i beina sto vi på og kom oss gjennom de 55 minuttene i filmen There is No Trysuf1

På film nummer ni og ti ga jeg alt. Magen var med igjen og jeg hadde fått i meg både næring. Det var tungt og jeg jobbet så innmari hardt mentalt, man kan alltid så mye mer enn man tror! Film ni var intervaller som i seg selv ville vært tunge uten nærmere ti timer sykling i forkant. Revolver het filmen og varte i 45 smertefulle minutter.

Aller siste film var  A very dark place  på 44. Fem knallharde intervaller gjorde at navnet stemte overens med følelsen filmen ga. Dette var siste innsats, nå gjaldt det. Vi kom oss gjennom og kunne velte ned på gulvet å bli liggende slitne og fornøyde etter 12 timer hardt arbeid. suf4

Hvitvin og goddis var på sin plass. 12 timer på sykkelrulle og 10 filmer fra The Sufferfest – we made it! Hadde aldri greid det uten disse flotte damene eller Erik, drivkraften i Team Terskeltrening. Det krevde mange timer og hardt arbeid, men mestringsfølelsen i etterkant var til å ta og føle på.suf7Jeg er ufattelig glad for at jeg ble med på denne galskapen. Skal ikke lyve, underveis hatet jeg meg selv som takket ja til tilbudet – hva i alle dager skal man sykle 12 timer for? Følelsen av å sprenge grenser og se hva kroppen kan prestere er ubeskrivelig, det gir en lykkerus og glede som gjør at jeg fortsetter å hive etter drømmene mine – og en følelse av at ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lengre tid.

Søknaden om å bli Dames of Sufferlandria ble heldigvis godkjent, og jeg er offisielt Dame Joyce Sesile of Sufferlandria. 

 

 

Leave A Reply

Navigate